Helsedatasatsningen – får vi løsningene vi trenger nå?
Helsedatasatsningen er i ferd med å ta viktige skritt mot å realisere løsninger som skal gi raskere og sikrere tilgang til helsedata fra landets mange helseregistre, helseundersøkelser og biobanker. Etter at Helseanalyseplattformen ble satt på pause i fjor høst, har løsningsforslaget beveget seg fra en sentral plattform til mer distribuerte løsninger som gjenbruker eksisterende infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren. Får vi nå de løsningene vi trenger for å gjennomføre analyser og sette sammen helsedata på tvers av ulike datakilder?
I denne sesjonen får vi en status på hvor Helsedatasatsningen står i dag og hva som blir veien videre ved Håvard Kolle Riis, avdelingsdirektør for helsedata i Direktoratet for e-helse. Vi får høre om pågående prosjekter på området fra flere helsedataaktører som står sentralt i arbeidet med realiseringen: Kreftregisteret, Helsearkivet og HUNT-Cloud/NTNU. Avslutningsvis diskuterer vi i fellesskap hva som gjenstår før vi effektivt kan bruke helsedata til forskning og andre sekundærformål.
I samarbeid med Direktoratet for e-helse.
Moderator: Hanne Støre Valeur, Ledidi
v/Håvard Kolle Riis, avdelingsdirektør, Direktoratet for e-helse
v/Giske Ursin, Direktør ved Kreftregisteret
Hvordan finne nåla i høystakken? Om bruk av kunstig intelligens for å finne svar i 100 år gamle journaler.
v/Bjørn Børresen, Direktør, Norsk helsearkiv
Helsearkivregisteret er et nytt, sentralt helseregister i Norge, og inneholder snart én million pasientjournaler fra avdøde personer. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å finne relevante data til forskning.
Registeret inneholder både digitaliserte fysiske pasientjournaler og elektronisk skapte journaler fra avdøde personer. Pasientjournalene går over 100 år tilbake i tid, noe som er unikt i verdenssammenheng.
Helsearkivregisteret har strukturerte metadata, dvs. lett søkbare data som overordnet beskriver innholdet i hver pasientjournal, f.eks. personnummer, dødsdato og ICD-koder. I tillegg inneholder registeret store mengder ustrukturerte data i form av fritekst i pasientjournaler. Slike data kan være tidkrevende å finne frem i, men like fullt ha stor verdi for forskere.
Norsk helsearkiv har et innovasjonspartnerskap med Anzyz Technologies, som har gitt et forskningsstøtteverktøy basert på en språkalgoritme (Natural Language Processing) som åpner nye muligheter for å søke i ustrukturerte data. Verktøyet har gitt lovende resultater, og gir enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt journalinnhold som forskere søker etter.
Det gjør forskning mulig som tidligere ikke har vært mulig å gjennomføre.
v/Oddgeir Lingaas Holmen, forsker, NTNU
