Helsedatasatsningen er i ferd med \u00e5 ta viktige skritt mot \u00e5 realisere l\u00f8sninger som skal gi raskere og sikrere tilgang til helsedata fra landets mange helseregistre, helseunders\u00f8kelser og biobanker. Etter at Helseanalyseplattformen ble satt p\u00e5 pause i fjor h\u00f8st, har l\u00f8sningsforslaget beveget seg fra en sentral plattform til mer distribuerte l\u00f8sninger som gjenbruker eksisterende infrastruktur i universitets- og h\u00f8yskolesektoren. F\u00e5r vi n\u00e5 de l\u00f8sningene vi trenger for \u00e5 gjennomf\u00f8re analyser og sette sammen helsedata p\u00e5 tvers av ulike datakilder?<\/p>\n
I denne sesjonen f\u00e5r vi en status p\u00e5 hvor Helsedatasatsningen st\u00e5r i dag og hva som blir veien videre ved H\u00e5vard Kolle Riis, avdelingsdirekt\u00f8r for helsedata i Direktoratet for e-helse. Vi f\u00e5r h\u00f8re om p\u00e5g\u00e5ende prosjekter p\u00e5 omr\u00e5det fra flere helsedataakt\u00f8rer som st\u00e5r sentralt i arbeidet med realiseringen: Kreftregisteret, Helsearkivet og HUNT-Cloud\/NTNU. Avslutningsvis diskuterer vi i fellesskap hva som gjenst\u00e5r f\u00f8r vi effektivt kan bruke helsedata til forskning og andre sekund\u00e6rform\u00e5l.<\/p>\n
I samarbeid med Direktoratet for e-helse.<\/em><\/p>\n Moderator:<\/strong> Hanne St\u00f8re Valeur, Ledidi<\/p>\n v\/H\u00e5vard Kolle Riis, avdelingsdirekt\u00f8r, Direktoratet for e-helse<\/em><\/p>\n v\/Giske Ursin, Direkt\u00f8r ved Kreftregisteret<\/em><\/p>\n Hvordan finne n\u00e5la i h\u00f8ystakken? Om bruk av kunstig intelligens for \u00e5 finne svar i 100 \u00e5r gamle journaler.<\/strong><\/p>\n v\/Bj\u00f8rn B\u00f8rresen, Direkt\u00f8r, Norsk helsearkiv<\/em><\/p>\n Helsearkivregisteret er et nytt, sentralt helseregister i Norge, og inneholder snart \u00e9n million pasientjournaler fra avd\u00f8de personer. Registeret tar n\u00e5 i bruk kunstig intelligens for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 finne relevante data til forskning.<\/p>\n Registeret inneholder b\u00e5de digitaliserte fysiske pasientjournaler og elektronisk skapte journaler fra avd\u00f8de personer. Pasientjournalene g\u00e5r over 100 \u00e5r tilbake i tid, noe som er unikt i verdenssammenheng.<\/p>\n Helsearkivregisteret har strukturerte metadata, dvs. lett s\u00f8kbare data som overordnet beskriver innholdet i hver pasientjournal, f.eks. personnummer, d\u00f8dsdato og ICD-koder. I tillegg inneholder registeret store mengder ustrukturerte data i form av fritekst i pasientjournaler. Slike data kan v\u00e6re tidkrevende \u00e5 finne frem i, men like fullt ha stor verdi for forskere.<\/p>\n Norsk helsearkiv har et innovasjonspartnerskap med Anzyz Technologies, som har gitt et forskningsst\u00f8tteverkt\u00f8y basert p\u00e5 en spr\u00e5kalgoritme (Natural Language Processing) som \u00e5pner nye muligheter for \u00e5 s\u00f8ke i ustrukturerte data. Verkt\u00f8yet har gitt lovende resultater, og gir enklere og mer presis fremfinning av b\u00e5de kvantitativt og kvalitativt journalinnhold som forskere s\u00f8ker etter.<\/p>\n Det gj\u00f8r forskning mulig som tidligere ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n v\/Oddgeir Lingaas Holmen, forsker, NTNU<\/em><\/p>\n
\n
\n
\n
\n