Kvinners helse som forebygging

I år lanserte regjeringen NOU-en «Den store forskjellen», med undertittelen: “Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse“. Rapporten understreker viktigheten av å anerkjenne kjønn som en kritisk faktor for helse. Selv med økende forskning og innsikt på dette området opprettholdes likevel prinsippet om kjønnsnøytral helsepolitikk i Norge. I denne sesjonen undersøker vi hvordan kvinnehelse blir fulgt opp både nasjonalt og internasjonalt og gir eksempler på hvordan moderne teknologi kan styrke kvinnehelsen. Vi utforsker initiativer som tar sikte på å forbedre kvinners helse ved hjelp av digitale løsninger.

Lege og forsker Andrea Solnes Miltenburg vil dele innsikt fra et pågående prosjekt som involverer barselkvinner og samarbeid med jordmødre i kommunehelsetjenesten. Ambisjonen er å utvide prosjektet til et større geografisk område og bruke en co-creation metode, som anses som essensiell for å integrere digitale løsninger i vanlig praksis. Presentasjonen inkluderer prosjektets tilnærming til bruk av e-helse for oppfølging av barselkvinner og erfaringer fra kvinner og familier som har tatt i bruk disse digitale verktøyene. Sesjonen vil også inkludere refleksjoner som er relevante for andre e-helseprosjekter, og understreke betydningen av å tilpasse verktøyene individuelt og til den aktuelle konteksten. Til tross for samfunnets ønske om utvidet liggetid på sykehuset for barselkvinner, gir prosjektet en alternativ og verdifull tilnærming til oppfølging og støtte i hjemmemiljøet.

I tillegg vil Cecilie Hoxmark, lederen av Prosjekt Åpenhet, som er aktiv i å øke forståelsen rundt ufrivillig barnløshet, holde et innlegg med tittelen: «Det skjulte psykiske helseproblemet ingen tar tak i – før nå». Sesjonen tar opp spørsmålet om hvorvidt ufrivillig barnløshet ofte feilaktig oppfattes som et problem forbeholdt de mer privilegerte. Rapporter om kvinnehelse avslører en økt belastning på den psykiske helsen blant ufrivillig barnløse. Depresjon er mer utbredt blant denne gruppen sammenlignet med andre kvinner, uten at det foreligger tilstrekkelige tiltak. Dette er en problemstilling som sjelden blir diskutert offentlig, selv om mange i denne situasjonen sliter med psykiske utfordringer. Digitale helsetjenester kan være løsningen som når ut til dem i behov, og gir nødvendig støtte.

Farmasøyt og professor Anne Gerd Granås vil sitt foredrag utforske forskjeller i legemiddelbruk og trender, med fokus på tittelen «Hormonelle endringer i overgangsalderen – Mat, Mosjon eller Medisiner?» Kvinner i overgangsalderen står overfor ulike helseutfordringer. Debatten om hva som er helse- eller skjønnhetsrelatert har blitt mer uklar, og medisinsk tilnærming til aldringsprosessen blir stadig mer synlig i sosiale medier og reklame. Granås har lang erfaring i forskning på riktig legemiddelbehandling og digitalisering av medisinadministrasjon i helsevesenet. Hun er også kjent for å fremme webinarer om «Digitalisering av legemiddelhåndtering.» For sitt arbeid ble hun tildelt prisen «Årets farmasøyt» i 2019.

Moderator: Randi Laukli, NSE