Sykehus opplever et \u00f8kende press p\u00e5 sine tjenester og if\u00f8lge helsepersonellkommisjonen vil det bli enda flere pasienter per ansatt i helsesektoren i \u00e5rene fremover. Samtidig skyter kostnadene i v\u00e6ret. Dette fordrer sykehusene til \u00e5 tenke nytt rundt hvordan de skal driftes for \u00e5 m\u00f8te den kommende ettersp\u00f8rselen p\u00e5 helsetjenester. I denne sesjonen ser vi p\u00e5 hvordan man bruker AI og helsedata til \u00e5 gj\u00f8re smart planlegging innenfor ulike omr\u00e5der p\u00e5 sykehusene, som blant annet operasjonsplanlegging og poliklinikk.<\/p>\n
God planlegging ved bruk av AI blir et n\u00f8dvendig redskap for morgendagens sykehus for at vi i fremtiden skal kunne ha et b\u00e6rekraftig helsevesen.<\/p>\n
Denne sesjonen er i samarbeid med Deepinsight.<\/em><\/p>\n AI og datadrevet operasjonsplanlegging<\/strong><\/p>\n v\/Olav W. Haug\u00e5\u00a0 & \u00a0H\u00e5vard Th\u00f8gersen B\u00f8yum, Deepinsight<\/em><\/p>\n P\u00e5 et sykehus er operasjonsplanlegging en kompleks jobb. Mengden informasjon som m\u00e5 kobles sammen er enorm. Det krever oversikt over blant annet pasientens tilstand og preferanser, helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet, samt venteliste og kapasitet p\u00e5 sykehuset. Konsekvensen er at man ikke f\u00e5r utnyttet kapasitet p\u00e5 sykehus, som operasjonsrom, p\u00e5 beste m\u00e5te.<\/p>\n Vi forteller om hvordan man ved \u00e5 benytte kunstig intelligens og matematikk vil kunne gi beslutningsst\u00f8tte og foresl\u00e5 utforming av gode operasjonsprogrammer som tar hensyn til blant annet; forventet utvikling i ventelister, risiko for overtid og kanselleringer, og forventet tilgjengelige kapasitet hos n\u00e6rliggende funksjoner \u2013 som postoperativ og sengepost.<\/p>\n Prediktiv poliklinikk i psykiatrien for \u00e5 redusere fristbrudd<\/strong><\/p>\n v\/Arvind Chawla & Olav W. Haug\u00e5, Deepinsight<\/em><\/p>\n De siste \u00e5rene har k\u00f8ene til psykiske helsetjenestene i Norge vokst kraftig og f\u00f8rt til lang ventetid for pasienter over hele landet. Ekstra merkbart er det i det offentlige helsevesenet. Dette har f\u00f8rt til en kraftig \u00f8kning i antall fristbrudd for sykehus, fordi de ikke klarer \u00e5 tilby pasientene behandling innenfor fristen som er satt. Dermed m\u00e5 de offentlige sykehusene i stedet dekke kostnadene for behandling hos private akt\u00f8rer, som koster sykehusene store summer.<\/p>\n Vi forteller om hvordan sykehus kan bruke helsedata og simuleringer til \u00e5 f\u00e5 innsikt i forventet utvikling i ventelisten, og hvordan de p\u00e5 et strategisk niv\u00e5 kan planlegge for \u00e5 redusere antall fristbrudd og h\u00e5ndtere flere pasienter.<\/p>\n Kunstig intelligens \u2013 hva gj\u00f8r myndighetene for \u00e5 tilrettelegge for trygg og effektiv bruk av KI<\/b><\/p>\n v\/Hilde Lovett, Direktoratet for e-helse<\/em><\/p>\n Teknologien utvikler seg raskt, EU regulerer og standardiserer, produsentene leverer CE-merkede KI-produkter og helsetjenesten begynner \u00e5 ta i bruk KI. Hva gj\u00f8r helsemyndighetene?<\/p>\n Det nasjonale koordineringsprosjektet \u00abBedre bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten\u00bb g\u00e5r mot slutten, men det betyr ikke at helsemyndighetene slutter \u00e5 jobbe med \u00e5 tilrettelegge for trygg og effektiv bruk av KI. Hilde Lovett, som er Helsedirektoratets prosjektleder for det nasjonale koordineringsprosjektet for KI, forteller hva helsemyndighetene planlegger \u00e5 gj\u00f8re fremover.<\/p>\n <\/p>\n
\n
\n
\n