Hopp til innhold

Mot et bærekraftig helsesystem

Denne kommentaren er publisert i bilaget «Fremtidens helse» fra Mediaplanet. Les hele bilaget her.

Helsesektoren må holde oss friske, ikke hjelpe oss når vi er syke.

Vi har gått inn i helsedataenes tiår. Omveltningen vi har sett innen bank og finans, og reiseverden, vil i løpet av perioden 2020-2030 medføre en inngripende transformasjon i det som kanskje er vår viktigste verdi – helsen til oss og våre nærmeste. Det er teknologien som driver frem denne transformasjonen. Samtidig bor vi på en brennende plattform. Måten vi leverer helsetjenester på er ikke bærekraftig, og selv i ressursrike Norge vil systemet kollapse hvis vi ikke foretar oss noen grunnleggende endringer.

Bærekraft er et mye brukt begrep med mange sider. Ifølge noen definisjoner er bærekraft en «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Det er altså et system som ikke bruker mer ressurser enn det finnes.

Mangel på ressurser

Innen helse ser vi noen tydelige trender. For det første blir vi mye eldre, noe som i seg selv er veldig positivt. Men det medfører en enorm økning av behov for helsetjenester. For alle ressurskrevende sykdommer som demens, kreft, diabetes og KOLS vil vi se at mange flere «rekker» å få det i sitt liv. Vi har også blitt flinkere til å kurere ulike sykdommer. Vi ser for eksempel at kreft er i ferd med å bli en kronisk sykdom. Det er, igjen, i grunnen veldig positivt, men det betyr at mange flere vil leve med alvorlige senvirkninger av tunge kreftbehandlinger. Mye av dette vil også medføre en større belastning for vår mentale helse. Å leve med kreft, alderdom eller en startende demens påfører både oss og våre pårørende tøffe tider.

Samtidig er det en enorm utvikling i forskning, diagnose og behandling, mye basert på genomikk og bruk av helsedata. Generelt vil vi som innbyggere være kravstore – vi ønsker og forventer at myndighetene gir oss de nyeste og beste metodene for diagnose og behandling når vi blir syke. Det skaper generelt et bilde av en belastning på helsesektoren vi ikke har ressurser til – verken i antall mennesker (vi har allerede mangel på sykepleiere) eller, til og med i Norge, penger. Vi må se etter en annen organisering.

Krever grunnleggende endring

Våre helsetjenester er alt for mye bygget på å hjelpe folk som er syke, ikke for å hjelpe oss å holde oss friske. Ifølge rapporten «Nordic Health 2030 – A shared agenda on sustainable health inspired by leading decision makers in the Nordic region», av Copenhagen Institute of Future Studies, er bare 0,3 prosent av vårt BNP (bruttonasjonalproduktet) brukt til forebyggende aktivitet, mens cirka 9,7 prosent går til «reparerende helse»: Visjonen i studien er at forholdet i 2030 skal være fem prosent av BNP til ressurser for forebygging, og fem prosent til type helsetjenester vi har i dag. Bruk av helsedata og teknologi vil kunne bidra til en vesentlig del av denne omleggingen.

Dette krever en grunnlegende endring i måten vi tenker rundt helse. Det er den kommende regjeringen som sitter frem til 2025 – og da er vi halvveis i dette tiåret. Etterfølgeren til Bent Høie har en meget viktig oppgave – og veldig kort tid. For fremtiden kommer uansett om vi er forberedt eller ikke.

Skrevet av Nard Schreurs CEO i EHiN, Norges største konferanse for digital helse

Har du en kommentar? Send den til nard@ehin.no

Scroll til toppen