Vi trenger penger, ikke papir
Et nytt veikart for helsenæring gir håp om at Norge kan ta en posisjon i et raskt voksende marked. Men hva med en halv milliard danske kroner til AI i helse?
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
24. august, 2023
“Helse” er kanskje et av de mest omdiskuterte temaene i verden. På Arendalsuka forrige uke var antallet debatter om helse dobbelt så høyt som neste tema på listen, ifølge E24. Ikke bare er “helse” nærliggende oss alle og våre nære. Det er også en stor arbeidsgiver, en stor del av statsbudsjettet, kilden til mange fine menneskelige fortellinger og en hodepine for alle politikere.
I Norge har helsesektoren og næringslivet vært et vanskelig dansepar, som om man ber en salsadanser å bli med på Svanesjøen. Å kombinere kapital og profitt med de grunnleggende samfunnsverdier innen helse er i Norge en vanskelig øvelse. Men når det gjelder forskning, tilpasset bruk av legemidler, nye metoder til diagnose og behandling, ny teknologi og digitalisering, er en sterk og fremoverlent industri med penger på bok en driver som vi ikke kan utelukke.
Det var derfor svært gledelig at Bent Høie og Monica Mæland tok initiativet til en Stortingsmelding om helsenæringen, som så lyset i 2019. Gradvis ble danserne mer kjent med hverandre, og selve meldingen hadde gode poenger. Likevel ble mye av det i kulissene betegnet som “gode ord” uten noen praktiske verktøy eller virkemidler.
Nå, fire år senere, følger de to departementene opp med et godt gjennomarbeidet veikart for helsenæring, undertegnet Jan Christian Vestre og Ingvild Kjerkol. De to skriver under teksten at “Norge skal være et attraktivt land for næringsvirksomhet, inkludert helsenæringen” og videre at “Næringslivet har en viktig rolle for å nå våre helsepolitiske mål knyttet til forebygging, behandling og omsorg.”
De skriver også at “det norske velferdssystemet skal opprettholdes og videreutvikles.” Her kommer de til kjernen i utfordringene vi har – hvordan skal vi opprettholde vårt tjenestenivå i en fremtid der helsesektoren ligger under stadig mer press, på grunn av demografiske endringer og stadig flere behandlingsmetoder. De utfordringene er umulige å løse uten et velfungerende næringsliv.
Det var derfor mange godord fra næringslivet om veikartet. NHOs kunnskapsorganisasjon Abelia nevner det som en «gledens dag”. Abelia har lenge ivret for et slikt strategisk veikart. «Dette innfrir veldig mange av våre næringspolitiske prioriteringer», sier Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia, på nettsiden deres.
Det er svært gledelig at det kommer et så tydelig signal fra regjeringen om at helsenæringen og innovasjon er en viktig del av fremtidens helsesystem, og at det legges vekt på at Norge bør være med i utvikling av nye teknologier. Mer støtte til klynger som Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster og Oslo Cancer Cluster, som gjør viktig arbeid, er positivt. Også økt tilgang til og bruk av helsedata vil bidra til nyskapning.
At veikartet gir – kanskje alt for lite – oppmerksomhet for Nordisk samarbeid er et godt tegn – vi vil neppe kunne løse oppgavene i Norge alene, næringslivet vil ikke kunne vokse frem uten et velfungerende nordisk marked, og for resten av verden vil et selskap som lykkes “i Skandinavia” ha mye bedre forutsetninger enn et som lykkes “i Norge”. Jeg hadde gjerne sett en slags “tenk Nordisk først”.
Og så er det dette med penger. Fordi utvikling av et selskap trengs risikokapital. På EHiNs debatt om investeringer, på Arendalsuka i samarbeid med det statlige investeringsselskapet Investinor, sa Sveinung Hole, leder i Sarsia, at et typisk helseselskap trenger mellom 100 og 300 millioner norske kroner for å utvikle et helseselskap. Så mer enn gode ord, trenger Norge kapital for å kunne satse på helsenæringen.
Fremleggingen av det norske veikartet kommer samme uke som den danske helseministeren, Sophie Løhde, setter av 500 danske kroner (ca 775 millioner norske kroner etter dagens kurs) til bruk av kunstig intelligens i helse. Det blir kanskje vanskelig å sammenligne de to tiltakene – et godt gjennomarbeidet veikart som legger rammer for en god del år fremover, mot en litt udefinert pengepott som skal fremme kunstig intelligens. Men det er helt opplagt at veikartet uten penger vil føye seg i en lang rekke med gode utredninger, og vil ikke hjelpe de gode ideene frem.