Skip to content

Et fortjent rødt kort

Dette bør Riksrevisjonen anbefale en ny helseminister.

Riksrevisjonens nye rapport om styringen av Én innbygger – én journal og Direktoratets konsulentbruk er uvanlig brutalt å lese. Et punkt faller i kategorien “alvorlig”, og hele seks punkter lander i kategorien rett under, som får betegnelse “sterk kritikkverdig”. Rapporten omtales bredt i mediene som “knusende” – det etterlates ingen tvil om at det har blitt gjort store feil.

Visjonen om en helhetlig helsesektor har hatt en lang og vond vei, og for de som har fulgt den markerer rapporten slutten på en epoke – pasientjournalens tiår. Det var en visjon som startet med den daværende helseministeren Bjarne Håkon Hanssen, som under en USA-reise ble inspirert av Kaiser Permanente, landets første «integrated managed care organization». Men der Kaiser Permanente gjennomførte sin store digitale transformasjon i 2004-2005, sliter Norge fremdeles med å få et godt grunnlag for dette. Rapporten forklarer mye av grunnen – et ensidig fokus på en altomfattende pasientjournal som skal betjene alle.

Epoken avsluttes også fordi tre av de mest sentrale maktpersonene innen helse og e-helse, som har fremmet Én innbygger – én journal-tanken, har eller skal slutte i stillingen sin. Den øverste administrative lederen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Bjørn-Inge Larsen, takket for seg etter ni år i januar i 2021. Det var kort tid etter at Christine Bergland hadde sagt opp stillingen som leder for Direktoratet for e-helse. Hun startet i 2010. Og nå til høsten vil Bent Høie etter åtte år bytte rollen som helseminister for å bli fylkesmann i Rogaland.

Det er vanskelig å se nøyaktig hvor og hvorfor det har gått så galt for dem. Særlig fordi intensjonene bak valgene har vært gode, også for de som har vært involvert. For å bruke en fotballmetafor i disse EM-dager – helsemyndighetene får et fortjent rødt kort fra Riksrevisjonen for hard stempling av Norges regelverk. Men selve taklingen var mer inspirert av et for stort iver enn et opplagt stygt spill. Treenigheten Bergland, Larsen og Høie har satset for stort på en alt for rigid vei for å nå målet sitt. De har vært døve for det økende antallet stemmer som talte dem imot.

En ny helseminister skal nok ta en seriøs ryddejobb, sammen med den nye departementslederen Cathrine Lofthus og den nye lederen for Direktoratet for e-helse, Marianne Hornes. Men å rydde er ikke nok. Norge trenger et nytt kurs inn i et nytt tiår – tiåret der teknologi for alvor skal transformere helsesektoren og slå inn like disruptivt som digitalisering har endret finans- og reisebransjen. For å si det slik: der det siste tiåret var en øvelse på digitalisering, blir det neste alvor. Med det i tankene er konklusjonene i rapporten enda mer nedslående – generalprøven feilet totalt. 

Det blir vanskelig å plukke opp bruddstykkene og bygge en ny visjon. Likevel er det ekstremt viktig at Norge ikke blir lammet av at denne krasjlandingen, men tør å satse friskt og offensivt på helse som den viktigste ressursen vi har (også i en tid av “fred”, ikke bare under en pandemi).

Riksrevisjonen nevner også i rapporten en rekke anbefalinger. Her er noen av mine:

  • Lytt til it-bransjen – de kan teknologi og data. Et teknologiselskap som ikke skjønner teknologiutvikling eksisterer ikke lenge. Spør Nokia. Bruk deres kompetanse og gi dem en sentral rolle i digitaliseringen.
  • Lytt til brukerne – sykepleiere, leger, kommuneansatte og ikke minst oss innbyggere. Her ligger enormt mye kompetanse. Engasjer oss, vi ønsker å bidra.
  • Bygg en stor og sammenhengende visjon, men bryt den ned til overkommelige prosjekter. Fordel ansvaret for hvert av prosjektene på flere aktører, ikke legg det kun på byråkrater. Vi trenger innovasjon, ikke utredninger og prosjektskjemaer.
  • Tenk Nordisk – Norge er et alt for lite land for å løse store helseutfordringer. Vi trenger en nordisk modell for digital helse og velferd, basert på tillit og likeverdighet, humanitet og respekt for individet. Disse grunnprinsippene blir fort borte i digitaliseringen hvis vi ikke passer oss.
  • vi trenger en ganske stor ekstra investering i digital helse i løpet av de neste fire årene. La oss si 100 milliarder, sånn ca. en Nordlandsbane. Vi trenger blant annet ny kompetanse (utdanning), oppgradering av leger og sykepleiere (digital kompetanse), store investeringer i sikker infrastruktur i alle kommuner og helseforetak, og utskifting av store deler av medisinsk teknisk utstyr. Vi trenger mer forskning på presisjonsmedisin, bygging av en sikker database for helsedata av genetisk og annen art, mer standardisering, en total gjennomgang av medisinsk jus og etikk i sammenheng med digitalisering og personvern, mer forskning, og flere samarbeid på tvers, noe vi trenger tid til i arbeidshverdagen.

Og alt dette bør skje med smidig og desentralisert styring.

Denne kommentarer er først publisert som blogg på Dagens Medisin.

Skrevet av Nard Schreurs CEO i EHiN, Norges største konferanse for digital helse

Scroll To Top