Fra EKG til AI ved OUS
EHiN har tatt praten med Jan Olav Høgetveit, leder av Innovasjons- og teknologiklinikken ved Oslo universitetssykehus, om teknologibasert medisin, utfordringer med økonomiske rammer, potensialet for kunstig intelligens, og hvordan å skape rom for innovasjon og effektivisering.
Intervju: Sunniva Balstad, kompetanseansvarlig og skribent
Dato: 25. januar, 2024
Opprettet i mai 2021, har Teknologi- og innovasjonsklinikken som mål å adressere sykehusets teknologibehov og drive innovasjon. Klinikken samler teknologimiljøene på sykehuset gjennom fire avdelinger og en dedikert klinikkstab. Fokusområdene inkluderer medisinsk teknologi, forskning, innovasjon, e-helsetjenester, informasjonsteknologi og nye sykehusbygg.
Jan Olav Høgetveit har bakgrunn som ingeniør, med doktorgrad i fysikk (elektronikk) fra Universitetet i Oslo og en Master of Management fra BI, inkludert erfaring som tidligere leder for Medisinsk-teknologisk virksomhetsområde i Oslo sykehusservice. Det er en habil kaptein som leder skuta.
Kan du fortelle litt om din rolle ved Oslo universitetssykehus, ansvarsområder og fokus?
– Jeg har et overordnet ansvar for hele teknologiområdet for sykehuset og skal sørge for at Oslo universitetssykehus (OUS) har den nødvendige teknologien tilgjengelig for å utføre sykehusets oppdrag og strategiske planer, at teknologien virker slik den skal og at OUS tar et sterkere grep om innovasjon og utvikling av fremtidens teknologibaserte medisin, samt leverer forskning av høy kvalitet innenfor dette området.
Det skjer mye innen teknologiutvikling for tiden. Hvordan klarer OUS å henge med i svingene?
– Det er naturligvis en utfordring å holde seg oppdatert, men vi tar konsekvensen av at vi er en kunnskapsbasert virksomhet og bruker mye ressurser på å holde våre ansatte faglig oppdatert på de viktigste områdene. Det går på alt fra spesifikke kurs innenfor avgrensede områder til deltakelse på møtearenaer der vi vet at det er et stort faglig utbytte.
Mener du at OUS er tilstrekkelig fremtidsrettet med tanke på teknologisk utvikling?
– Jeg skulle ønske jeg kunne svare et klart og tydelig «Ja» på det spørsmålet, men vi er ikke der ennå. Vi jobber med saken og har fått på plass en strategiplan vi tror på, og det er en omorganisering som skjer på sykehuset som gjør at teknologi får en mer sentral strategisk rolle. Den kanskje aller største utfordringen er den økonomiske situasjonen i sykehuset som er en effektiv show-stopper for veldig mange gode teknologiprosjekter som kunne gitt stor gevinst på lengre sikt. Ting henger sammen, vi må snu den økonomiske utviklingen for å sikre et økonomisk handlingsrom til å kunne drive en strategisk utvikling av teknologiområdet.
2023 var året for gjennombruddet for kunstig intelligens. Hvilke muligheter ser du hos OUS?
– Det er helt åpenbart et stort potensiale i OUS for kunstig intelligens (KI/AI)! Først innenfor radiologi; vi har et miljø i Klinikk for radiologi og nukleærmedisin som er langt fremme innenfor KI, vi er i ferd med å lande et mandat for å få på plass nødvendig infrastruktur, og vi nærmer oss en orkestreringsløsning vi kan bruke til formålet. Så vil etter hvert KI bli en integrert og naturlig del innenfor praktisk talt alle spesialiteter, alle tolkningsoppgaver vil på sikt bli støttet og etter hvert overtatt av KI. For oss er potensialet både høyere kvalitet, raskere resultat, og frigjøring av ressurser til andre oppgaver.
Helseforetakene har trangere budsjetter. Hvordan kan man skape rom for innovasjon?
– Vi har startet en innovasjonsarena sammen med Forskningsparken og Norway Health Tech som kalles Health2B. Dette er en åpen innovasjonsarena der en lang rekke bedrifter og organisasjoner har gått inn både finansielt og med arbeidsinnsats for å bli en del av partnerskapet med sikte på å få fram gode løsninger på de utfordringene sykehuset har i dag. Dette er et veldig spennende samarbeid som vi har store forventninger til og som baserer seg på full åpenhet mellom deltakerne, og bare det at vi har fått så mange høyt kvalifiserte og motiverte partnere om bord lover veldig bra. I tillegg har vi Intervensjonssenteret som tilbyr test-fasiliteter til industrien på et nivå som går helt opp til avanserte operasjonsstuer.
Du viste ved OUS-debatten tidligere denne uken blant annet prosessen med å få elektrokardiografi (EKG) inn i journalen. Hvilket potensial ser du for effektivisering for å forbedre dette?
– EKG-prosjektet er en såkalt “lavthengende frukt” som koster relativt lite, men gir stort utbytte. Hvis vi kan slippe å skanne disse utskriftene vil vi etter estimatene spare rundt 8 stillinger bare i skanning-senteret vårt. I tillegg er det all tiden som går med for andre i prosessene knyttet til papirhåndteringen. Ettersom så å si alle EKG-apparatene har et standardisert digitalt grensesnitt for kommunikasjon med eksterne enheter/nettverk, er det ingen grunn til at vi ikke skulle kunne få all EKG-dokumentasjon elektronisk og direkte inn i journalen.