Gullet ved regnbuens ende
Enda en rapport skal hjelpe Norge med å finne næringsgullet i helse.
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 6. desember, 2023
I en ny rapport vurderes samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet i Norge. Og konklusjonen er ikke akkurat en bombe: at effektiviseringspotensialet i digitalisering ikke er godt nok utnyttet.
Rapporten er utarbeidet av det svenske advokatfirmaet Cirio. Man kan lure på hvorfor det er valgt et utenlandsk firma, men kanskje det er nettopp det vi trenger; litt inspirasjon fra over landegrensene. Forfatterne skal ha lang erfaring med å bistå virksomheter i komplekse kunde-/leverandørrelasjoner i både offentlig og privat sektor. De har også lang erfaring med å lage avtaler innen IT og digitalisering.
Det hørtes jo relevant ut. For Norge har store ambisjoner om at helsenæringen skal bli en del av verdiskapningen som fyller tomrommet etter oljeeksporten (enn så lenge uavklart når det er). Og det har vi ikke klart. Så noe må vi gjøre feil.
La oss først og fremst avklare at det er få land i verden som har tjent seg fete på e-helse. Jo, det er sikkert “big business” sett fra norsk perspektiv, men leser man litt næringsnyheter utenfor Norden ser man raskt at det er relativt smått. “Store” Cerner, en av verdens to største leverandører av pasientjournaler, ble for et par år siden slukt av Oracle. Og EPIC selv ble nevnt som oppkjøpskandidat for Apple, selv om det ble uavklart om dette bare var rykter eller en seriøs vurdering.
Hvordan er status på de norske leverandørene? De har slitt lenge. Pionerer som DIPS, Imatis, Omda (tidl. CSAM), Dignio, Hospital IT, Pasientsky, Acos, Checkware, Diffia, Pridok og Infodoc har alle hatt lange og vanskelige løp før de ble store nok til å bli ansett som vekstselskap. Flere av dem ble kjøpt opp eller fikk kapitalsterke eiere med seg. I det siste er både Pasientsky, Infodoc og Checkware kjøpt – av danske EG. DIPS ble en del av Kernel, sammen med Aidn, Deepinsight og Kvikna.
Så har man de mange gode “endimensjonale” start-upsene, type No Isolation, Nyby, Friskus, Nattugla, Vilmer og Dignacare. Gode ideer med gode folk, men stusselige når det kommer til omsetning og internasjonale ambisjoner. Selv om vi drar dem med på mange kongebesøk til utlandet, vil de slite med å bli store internasjonale aktører.
Og her kommer vi til et grunnleggende problem – det norske markedet fungerer ikke. I rapportene nevnes det et tredelt årsaksbilde. Først finansielt – det er ikke nok penger i den norske helsesektoren til å drive innovasjon. For det andre organisatorisk – forfatterne mener det er “motstand, basert på uformelle normer, mot å benytte e-helseløsninger”. Det tredje er kontraktuelt – rammeavtaler gir små kjøpsvolum og få garantier.
Det nevnes også at det offentlige har for mye utvikling i egen regi. Altså, de offentlige aktører bestiller ikke nok i markedet til at vi får robuste selskaper, og ofte går de selv i konkurranse med dem.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i det – dette har mange personer i næringslivet, som jobber hardt med e-helseløsninger, og bransjeorganisasjoner som IKT-Norge, Abelia og Norway Health Tech, og også EHiN, i ulike sammenhenger sagt i over et tiår.
Kort oppsummert: Vi trenger et internt marked, vi må tenke data, vi må sette innbyggerne sentralt. Da får man raske menneskesentrerte løsninger som vi kan dele med hele Norge, og så Norden. Fungerer en løsning godt i Norden, vil det være attraktivt for resten av verden.
Så enkelt er det. Vi kan lete lenge etter nye forklaringer, oppdaterte modeller, nye ord og skrive enda flere rapporter, men det er en enkel konklusjon. Det finnes ikke en sekk med gull ved regnbuens ende, bare vi leter lenge nok. Det er ikke en “kvikkfiks” for å skape næringsutvikling.
Å bygge næring er hardt arbeid gjennom mange år, og det krever et marked hvor man kan selge sine produkter.