Omsorgssvikt skyldes ikke velferdsteknologi
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
13. februar, 2023
Rapporten fra Helsepersonellkommisjonen har fremmet mange debatter om hvordan fremtidens helsesektor vil se ut – med en liten fotnote om at fremtiden allerede er her. Krigsoverskrifter i mediene fronter de ulike meningene om den nye hverdagen. Det er mest fordi vi ikke har vært særlig våkne de siste årene.
Allerede i 2011 var utvalget som stod bak utredningen Morgendagens omsorg godt klar over utfordringene, og la opp til en veldig tydelig anbefaling: å bruke tiden frem til nå til å forberede oss på det demografiske skiftet.
“Ofte fremstilles de demografiske endringene vi går i møte som en ukontrollert eldrebølge som skyller inn over landet. Men de nærmeste ti årene er det tvert imot slik at tallet på eldre over 80 år ikke øker, og faktisk har en liten nedgang. Det gir oss mulighet til å planlegge og forberede for de endringer som deretter skjer i alderssammensetningen i befolkningen.”
Regjeringen fikk også allerede i 2011 en tydelig anbefaling om hvordan man skulle jobbe videre frem til nå:
“Regjeringens hovedstrategi for å møte framtidas omsorgsutfordringer har vært å utnytte de nærmeste årene med små demografiske endringer til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å forberede den raske veksten i omsorgsbehov som vil komme om 10-15 år gjennom å investere i utdanning av fagpersonell (…)”
Det vektlegges også at innovasjon og bruk av teknologi er viktige elementer for å møte disse utfordringene. Ikke minst for å se på andre modeller og sette sammen omsorgsressurser for eldre mennesker.
“Med denne meldingen settes det også fokus på å finne nye løsninger ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, ta i bruk ny teknologi og nye faglige metoder og støtte lokalt innovasjonsarbeid i kommunene.”
Da blir spørsmålet hva som har skjedd siden utredningen. Noen ganger får man inntrykk av at det er altfor lite som har skjedd. Men debatten sporer også altfor ofte av når man blander kortene og baserer seg på korttenkt kompetanse.
I blant annet en kronikk i Aftenposten angriper Jon Henrik Laake og Christian Grimsgaard den nye rapporten fra Helsepersonellkommisjonen, under tittelen “Svak analyse og dårlige løsninger fra Helsepersonellkommisjonen”. Laake er blant annet overlege ved Akuttklinikken i Oslo, og Grimsgaard er tillitsvalgt i Akademikere og styremedlem i Helse Sør-Øst.
Blant sine mange, etter min mening ofte merkelige, vinklinger skriver de at “spektakulært mislykkede IKT-prosjekter” har vært et hinder for økt produktivitet i helse. De skriver også at Brennpunkt-dokumentaren om eldreboliger i Oslo “illustrerer at menneskelige ressurser ikke uten videre kan erstattes av velferdsteknologi”.
Vi får inntrykk av at den teknologiske fronten har stått stille det siste tiåret, noe som er helt feil. Hvilke IKT-prosjekter de henviser til som har feilet er uklart. Etter min mening har vi gjort spektakulære fremskritt de siste årene med tjenester som e-resept, Kjernejournal, opprusting av helseforetakene, innføring av digital hjemmeoppfølging, videokonsultasjon og mye, mye mer.
I kronikken er konklusjonen om velferdsteknologi enda lenger unna sannheten. For det første er det ikke det som er problemet i Brennpunkt-dokumentaren. For det andre har det også blitt gjort store fremskritt på velferdsteknologiområdet, og veldig mange kommuner jobber utrolig bra med gode løsninger. Til og med kommuner i den mye omtalte Helseplattformen i Helse Midt rapporterer om store fremskritt, til tross for problemene på St. Olavs.
En av de reelle utfordringene for innovasjon i Norge er at vi har lagt altfor lite ressurser og penger på bordet for å satse på nye løsninger. De utallige bedriftene jeg har snakket med gjennom årene som leverer gode løsninger har nesten ikke hatt salg som forsvarer investeringer i innovasjon og oppdateringer. Det er først nå med blant annet Helse Sør-Øst sin nye rammeavtale for hjemmeoppfølging og villighet fra investorer til å satse på helseselskaper at vi ser litt mer penger i Norges helseinnovasjonbudsjett.
Laake og Grimsgaard konkluderer med at vi trenger mer arbeidsinnvandring for å løse problemene med bemanning i helse. Det vil sikkert hjelpe en del – men det vil neppe endre måten vi håndterer helse på. Først når vi har et godt fungerende samarbeid mellom offentlig sektor, innbyggere, frivillige, pårørende og helsenæringen vil vi finne løsninger som kan skape en bærekraftig modell for helsesektoren.
Meld deg på EHiNs nyhetsbrev for å få ferske oppdateringer rett i innboksen: