Sommerhilsen 2023
Det blir en varm sommer, med temperaturer langt over 30 grader. Det viser at helse handler om mer enn sykehus.
Artikkel: Nard Schreurs, daglig leder EHiN
30. juni, 2023
De siste årene har somrene vært varmere. Det skaper tørke og flere skogbranner. På sikt ser man for seg at ørkenen kan rykke oppover i Europa, og at deler av Spania og andre Middelhavsland kan bli vanskelige å bo i. I India er temperaturen over 50 varmegrader. Selv om det fortsatt er en del debatter om hvilken del av dette som er menneskeskapt, er det ingen tvil om at klimaet endrer seg i en varmere retning, med alle katastrofale konsekvenser for oss mennesker.
Varme, tørke og branner er ikke særlig bra for helsen. Endrede temperaturer vil også ha konsekvenser for helsesektoren. For lengst er vi bevisste på at vår helse påvirkes av mange andre aspekter enn vår egen kropp, tilfeldigheter eller “Gud”. Vi vet at ernæring, røyking, stress, psykisk helse, sol og trening er elementer som påvirker helse. Vi vet også at vi med data, forskning og kunnskap raskere kan oppdage sykdommer og behandle dem mer presist.
Dette er jo ting vi leser om hver dag i avisa, eller lærer om i vår jobb. Likevel er det ikke så logisk som antatt. Først midt på 1800-tallet begynte man å samle inn data for å dra konklusjoner. Den berømte britiske legen John Snow plottet inn tilfeller av kolera på et kart over London, og fant sammenheng med en forgiftet brønn. Med det kunne han stoppe deler av et utbrudd. Under pandemien brukte vi lignende metoder for å skjønne COVID-19s spredning.
Det er bedre å unngå sykdom enn å kurere den. Det er en enkel sannhet, men det er dessverre alt for lite på agendaen i måten vi skrur sammen helsesystemene. Vi gjorde det under pandemien, fordi bilder fra blant annet Italia viste hvor håpløs situasjonen kunne bli og hvor hjelpeløst helsevesenet da er. Da valgte vi alle midler som vi hadde for å unngå at sykdommen skulle spre seg enda mer og at helsetjenestene skulle bikke under.
Det går litt langt å sammenligne den endrede demografien, som ofte går under det litt uverdige navnet “eldrebølgen”, med covidpandemien. Men konklusjonen i rapporten til Helsepersonellkommisjonen var entydig – vi vil ha enorme mangler på ressurser for å møte fremtidens utfordringer med dagens metoder.
I 2019 laget Copenhagen Institute of Future Studies en rapport om “Nordic Health 2030”. Den viktigste konklusjonen er at vi, for å ivareta vårt velferdssamfunn, må jobbe mye mer preventivt. Og det handler ikke bare om å trene og spise sunn mat – det handler om å oppdage sykdommer tidligere, å støtte folk med kreft, diabetes og demens på riktig måte, og ikke minst å bruke oss innbyggere mye mer som en viktig ressurs inn mot helse.
Studien tar i 2023 neste steg, og med en rekke eksperter fra Norden ses det på en mer operasjonell måte på de ulike utviklingene. Her diskuteres det modeller som “helse i all politikk”, innvirkningen av sosiale forskjeller på helse, bærekraft og hvordan vi kan håndtere 10/90-problematikken. Altså at de rikeste 10 prosent av verdens befolkning bruker 90 prosent av alle helseressurser. Andre temaer er data – hvordan kan vi bruke data for å redde og forbedre liv, hvordan kan innovasjon bidra til nye løsninger, og FAIR-prinsippet (findable, accessible, interoperable and reusable, altså at helsedata kan finnes, aksesseres, deles og brukes flere ganger). Også påvirkningen av genetikk og andre biotekniske utviklinger tas med.
Neste møte i Nordic Health 2030 er 6. november i Oslo. Det er pre-konferansedagen til EHiN, en dag konferansestedet X Meeting Point allerede er fylt med aktivitet. Deler av resultatene til Nordic Health 2030-studien vil bli presentert på selve EHIN 7.-8. november.
EHiN satser også stort på kompetanse – noe vi bare trenger mer og mer av. Den 6. november lanserer vi kompetansemoduler med fokus på flere områder innen e-helse. For ofte hører vi at det er “et utfordrende landskap” hvor man har vanskeligheter med å orientere seg i alle offentlige utredninger, regler om personvern, store og små leverandører, og politiske vinder som blåser fra ulike sider. Våre kompetansemoduler vil bidra til å forstå innholdet på EHiN og på utstillingsområdet, slik at kombinasjonen kompetanse – EHiN vil skape kvalifiserte og opplyste personer – som vi trenger mange av.
EHiN har allerede i år gjennomført Helsedatadagen, Helsesikkerhetsdagen og Plattformdagene. I august er vi med på Arendalsuka – der har vi 15 slotter om helse og digitalisering. Her møter du helseministeren Ingvild Kjerkol, Høyres Tone Trøen og mange andre politikere. Lederne i Kreftforeningen, Sykepleierforbundet, Norsk helsenett, Direktoratet for e-helse og representanter for flere pasientforeninger, KS, kommuner og sykehus. Sjekk hele programmet her! Arendalsuka 2023 – EHiN
Vi håper vi ser deg på Arendalsuka og på EHiN 2023 – som faktisk er vårt 10-års jubileum!
På vegne av alle i EHiN, ha en god sommer. Og ja – nyt varmen, selv om den kan ha en tvilsom bakgrunn.
Nard Schreurs, daglig leder EHiN