Teknologisk lys på forsømt helse
Teknologi som helse-apper og digitale verktøy har transformert måten vi følger med på og forstår egen helse. Eksempelvis kan helse-apper rettet mot mental helse og kvinnehelse, bidra til å øke kunnskapen innen tema som tidligere ikke har hatt tilstrekkelig fokus i samfunnet. Imidlertid, personvern og datasikkerhet er kritiske bekymringer, og helse-apper er anslått som en “versting”.
Kommentar: Sunniva Balstad, kompetanseansvarlig EHiN
Dato: 28.02.2024
Mer kunnskap om mental helse
I takt med helseinnovasjon kan det virke som at kunnskapen i befolkningen om psykisk helse og kvinnehelse er økende. Digitale selvhjelpsverktøy slik som Tankevirus, Ungspotlight, Grubl og Selvhjelperen kan bidra til å forebygge og mestre psykiske plager, skriver Helsedirektoratet – som tilbyr flere gratis psykiske helseapper, (men understreker at helseappene ikke erstatte et godt tilbud i helsetjenesten).
UngSpotlight er et selvhjelpsprogram for elever som er redde for å snakke foran klassen. I programmet læres teknikker som kan hjelpe for slike situasjoner. «Grubl» er en helt ny populærvitenskapelig helseapp laget for de som ønsker å gruble mindre. Selvhjelperen er en nettside hvor man kan lære om egen psykiske helse, strategier for å bevare trivsel og styrke personlige ferdigheter, og Tankevirus-appen har som hensikt å forebygge og tidlig behandle lette til moderate psykiske plager ved hjelp av metakognitiv og kognitiv atferdsterapi.
Felles for de digitale plattformene og appene er at de gir kunnskap om – og ressurser til – å håndtere stress, angst og depresjon. En annen positiv konsekvens av å benytte seg av appene er tilegnelsen av et språk som gjør det mulig å artikulere og formulere følelser – som er en viktig ressurs i forbindelse med psykisk helse.
Bevisstgjøring om kvinnehelse
Det er ikke bare mental helse som kan virke å få økt fokus med teknologiutviklingen. Også kunnskap om svangerskap og kvinnehelse kan bidra til en bedre hverdag for mange.
Eksempelvis er graviditets-apper en type løsninger som informerer om graviditetsforløp, detaljert informasjon om fosterets utvikling, ernæring og helse, samt mors egne fysiske samt følelsesmessige utfordringer.
Noen av disse er; Mamma Mia, en forskningsbasert selvhjelpsapp med fokus på å fremme helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel.
Prateroboten DINA, utviklet av Helse Bergen og Bergen kommune, gir informasjon om svangerskapsdiabetes. Ved å ta i bruk kunstig intelligens (AI) modellert etter en pålitelig og erfaren jordmor, oppnår kvinner ikke bare bedre oversikt over egen helse, men også økt kunnskap.
Menstruasjons-tracking
23 år gamle Alma Skolmen delte i VG om hvordan hun har tilpasset hverdagen etter sin egen menstruasjonssyklus for å oppnå bedre livskvalitet, ved å tracke hvor hun har syklusen og legge opp hverdagen etter sitt prestasjonsnivå. Også skiskytteren Tiril Eckhoff er blant dem som bruker menstruasjonssyklusen som prestasjonsfremmende kalender, kunne vi lese i DN tilbake i 2021.
Ifølge en rapport fra markedsanalysebyrået Opinion benytter 60 % av unge jenter menstruasjonssporing for å planlegge hverdagen sin på en optimal måte.
Genialt? Ja! Åpenbart? Nei. Det er ikke veldig mange år siden at menstruasjon var noe som skulle gjemmes bort og ikke snakkes om. Kvinnehelse har historisk sett blitt nedprioritert både i den offentlige samtalen så vel som i forskning, og dette har ført til et kunnskapsgap om hvordan sykdommer påvirker kvinner spesifikt. Imidlertid, endringen vi ser nå reflekterer ikke bare en kulturell endring mot å integrere kvinnehelse, men også hvordan teknologiske fremskritt bidrar til bevisstgjøring om kvinners helse.
Ingen quick fix
Det er imidlertid ikke uten utfordringer vi implementerer de teknologiske løsningene.
Personvern og datasikkerhet er kritiske bekymringer. Økt bruk av helse-apper og digitale verktøy innebærer innsamling og håndtering av sensitive helseopplysninger, og helse-apper er anslått som en “versting”.
I en analyse utført av Mozilla, ble personvern- og sikkerhetspraksisen i 32 apper innen psykisk helse undersøkt, og i analysen advares det mot 28 av disse. 25 av appene fylte ikke engang minstekravene til personvern og sikkerhet, mente analytikerne, som understreket hvordan appene sporer, deler og utnytter brukernes mest intime personlige tanker og følelser, som humør, mental tilstand og biometriske data.
Nå er det også mye frykt knyttet til hvordan AI potensielt kan stjele identitet og at AI-teknologien kan misbrukes, og en betydelig andel av den unge generasjonen er bekymret for de potensielle negative konsekvensene av KI, inkludert misbruk av teknologien og spredning av falsk informasjon.
Hvordan vi tar beslutninger om bruken av personlige helsedata, og hvordan vi balanserer individuell behandling med respekt for personvernet, er derfor eksempler på utfordrende spørsmål vi må ta stilling til når vi fremover utvikler digitale løsninger.
Fra et helsefaglig perspektiv er det også viktig å ha kritiske blikk med stor helsefaglig kompetanse med, når vi utvikler morgendagens teknologi innen helse. Denne teknologien, som involverer betydelige etiske implikasjoner, bør ikke erstatte et solid helsetilbud eller helsevesen, men heller fungere som en ressurs for både helsepersonell og pasienter.
Folkehelseoptimisme
Likevel, tross utfordringer og bekymringer, kan det virke som at teknologien kan bidra til å øke kunnskapen om egen helse i befolkningen. Bevisstgjøring om for eksempel uhensiktsmessige tankemønstre, kan bidra til bedre psykisk velvære. Mer åpenhet i samfunnet kan skape større aksept og forståelse for personer som strever.
Angående kvinners helse gir eksempler som Alma og Tiril håp om at vi i fremtiden kan stille med flere kvinner som kjenner sin egen kropp og er komfortable på å sette tydelige grenser for seg selv. Hvor omgivelsene tilpasses kvinnen, fremfor omvendt.
I tiden som kommer bør vi derfor stille strenge sikkerhetskrav når vi utvikler teknologi, men gripe anledningen til å utforske hvordan vi kan benytte teknologien på en helsefremmende måte, og lyse opp tidligere forsømte helseutfordringer.