Utforsking av velferdsteknologi ved Almas Hus
EHiN hadde gleden av å besøke Almas Hus ved Aker sykehus i dag. Her ble vi tatt imot av Sigrid Aketun, en av fagpersonene som brenner for å tilrettelegge for mennesker med hukommelsesvansker, pårørende, beslutningstakere og helsepersonell. Hun har bakgrunn som ergoterapeut med videreutdanning i demens og demensvennlige fysiske omgivelser.
Hun ledet oss gjennom en inspirerende og grundig omvisning på Almas Hus, hvor vi fikk demonstrert ulike hjelpemidler og løsninger som finnes på markedet for å skape et trygt og tilrettelagt miljø for de som trenger det mest. Visningsstedet er utformet som en leilighet for å gi besøkende et inntrykk av hvordan et vanlig hjem som skal møte behovene til personer med ulike helseutfordringer kan se ut. Et av de mest verdifulle aspektene ved besøket var “takeoutsene” vi fikk med oss.
Artikkel: Cora Schreurs, EHiN
Dato: 26.02.2024
Velferdsteknologi som har fått økt oppmerksomhet i Norge og internasjonalt de siste årene, anses å være sentral for å møte den demografiske utviklingens utfordringer innenfor helse og omsorg. Denne teknologien rettes spesielt mot eldre og personer med spesielle behov, og skal være designet for å gi dem en bedre livskvalitet og mer uavhengighet i hverdagen. I praksis ser vi at det ikke alltid er tilfellet, selv om det er intensjonen. Det skal vi se noen praktiske eksempler på her. “En betydelig del av den eldre befolkningen, spesielt de over 70 år, vil dra nytte av velferdsteknologi, hvorav 43% lider av demens eller kognitiv svikt,” informerer Sigrid. “De viktigste områdene som det utvikles løsninger for er fall, ensomhet og håndtering av hukommelsestap”, legger hun til.
Når hukommelsen svikter
Flere steder i leiligheten er det plassert digitale kalendere og medisineringsdispensere fra ulike leverandører. Noen legger mer vekt på lyd, andre på store tydelige bilder, selv om de har det samme formålet. Ved ytterdøra henger en teknologi som kan gi lydpåminnelser som “Husk å ta med nøkler” og “Nå er det leggetid” på kvelden. Når det er mørkt kan ledelysene som er montert på hver side av baderomsdør være en veileder.
Tydelig merking med skilt, symboler og fargevalg
For personer med nedsatt syn og demens er det viktig med kontraster og symbolvalg som sier noe om hva man konkret kan forvente. De vanlige toalettskiltene for mann og kvinne er nødvendigvis ikke like intuitive lengre.
Trygghet og sikkerhet
Gjennom GPS-brikker, lys ved gulv, ulike typer sensorer for å oppdage fall og annet, og at ting er enkle å ta i bruk er viktige elementer for at alle brukere, det være seg primærbrukerne, helsepersonell eller pårørende, skal føle på trygghet og sikkerhet. Dette bør tilpasses hver enkelt gruppe. For en person med demens kan det virke forstyrrende og skremmende at en GPS plutselig snakker, mens det for en blind person kan være betryggende å få lydbeskjeder fra GPS-en. Dette ble demonstrert på Almas Hus, der en GPS-enhet (se GPS til venstre) var utstyrt med mange knapper og ga lydbeskjeder, mens den andre GPS-enheten var enklere å bruke, uten forstyrrende knapper og med en enkel ladeplattform.
Det er viktig å erkjenne forskjellen mellom trygghet og sikkerhet. Selv om sensorer og lignende teknologi kan være praktiske og tidsbesparende for helsepersonell og pårørende, bør man ta hensyn til at det for personer med demens kan oppleves som et inngrep i deres autonomi og rett til medbestemmelse. Derfor kan det være avgjørende å balansere behovet for sikkerhet og trygghet med respekt for den enkeltes selvbestemmelse og verdighet.
Forebygging av ensomhet
Trygghet er vanligvis forbundet med en fysisk og følelsesmessig frihet fra frykt eller bekymring. Et viktig poeng som kom frem er betydningen av kommunikasjon med venner og familie, og at gjenstander i omgivelsene skal være gjenkjennelige og gi respons. Denne formen kan være like avgjørende for å skape et trivelig og trygt hjemmemiljø som det å ha tiltak og forholdsregler for å beskytte mot fare, risiko og trussel. Et eksempel på et verktøy som har fått mye ros for å muliggjøre dette, er Komp av No Isolation. Dette verktøyet gjør det mulig å lese tekstmeldinger, se delte bilder og ha videosamtaler ved hjelp av kun én knapp.
Da vi hadde litt tid mot slutten satte vi oss ned for å se på mekanismene bak.
“Hvilke barrierer eller utfordringer møter dere ofte når det gjelder implementeringen av velferdsteknologi i norske samfunn?”
Noen av disse hindringene ser vi er manglende tilpasning til individuelle behov og preferanser, utilstrekkelig opplæring og støtte for brukerne, samt tekniske problemer og begrensninger som oppstår underveis. Sigrid understreker betydningen av å inkludere brukertesting gjennom hele produktutviklingsprosessen, også i sluttfasen, for å avdekke behov som kanskje ikke har blitt identifisert tidligere. Implementering av mange løsninger krever ofte langvarig tilstedeværelse av personell og pårørende i hjemmet. Et konkret eksempel hun trekker frem er hvordan den tekniske utformingen av et hjem ikke alltid lar seg tilpasse til ulike hjelpemidler.
På Almas Hus ble det nødvendig å utvide fra 4 til 12 strømuttak på én vegg, noe som illustrerer de praktiske utfordringene ved å tilpasse hjemmet til velferdsteknologi. Dessuten påpeker hun at “ulike løsninger trenger ulike plasseringer i hjemmet”, og bruken av skjøteledninger, som ikke er ideelt i henhold til helse, miljø og sikkerhet (HMS), kan skape ytterligere hindringer for implementeringen. Økonomiske faktorer, både på individuelt og institusjonelt nivå, utgjør dessverre også en betydelig utfordring ved implementering av velferdsteknologi. Sigrid er tydelig på viktigheten av å være oppmerksom på og håndtere disse utfordringene for å sikre at teknologien virkelig kan hjelpe de som trenger det mest.
Ser dere noen mønstre i de demografiske gruppene som vil dra størst nytte av velferdsteknologi i fremtiden?
“Vi ser at de fleste bor i byen, stort sett fra Oslo, det inkluderer helsepersonell, studenter, men også andre kommuner og andre land. Moldova og Polen er noen av landene som sist besøkte oss” sier Sigrid.
Oppsummert er viktigheten av dialog og samarbeid mellom brukere, fagfolk og produsenter helt essensielt. “Det handler ikke bare om å kjøpe flere produkter, men å sørge for at det er de riktige produktene først,” påpeker Sigrid. “Dette kan oppnås gjennom kontinuerlig dialog og tilbakemelding fra de som virkelig kjenner behovene til de eldre og deres omsorgspersoner.”
Vi er glade for å ha fått dialog med Almas Hus, og ser på hvordan de kan ta del i EHiN som en nøytral part som har direkte kontakt med mange brukere fra hele landet, også internasjonalt.
På denne siden får du råd, tips og forslag til å finne gode løsninger. Her er flere eksempler på hjelpemidler, velferdsteknologi og fysiske tilrettelegging som kan kan gjøre det enklere å klare seg selv i hverdagen: Hva kan hjelpe?- løsninger for deg som vil vil klare deg selv i eget hjem.