Genetisk selvtesting – ulv i fåreklær eller uskyldig informasjonskilde?

Tusenvis av nordmenn har kjøpt genetiske selvtester over internett – vi lokkes med kunnskap om slekt eller egen helse – men stemmer resultatene og vet vi hva de egentlig betyr? Og har vi kontroll over hvordan vårt DNA brukes eller misbrukes?

I gjennomsnitt lanseres det 14 nye genetiske tester på markedet hver dag. På nyåret 2019
var det solgt 26 millioner genetiske selvtester, ifølge MIT Technology Review. Tester for slektskap, etnisitet og sykdomsrisiko er blant de mest populære.

Interessen for slektsforskning er utbredt i Norge og vil være en naturlig målgruppe for kommersielt salg av gentester.

Noen mener selvtester er en form for uskyldig informasjonskilde. Andre mener selvtestene er villedende og fører forbrukerne bak lyset.

Det finnes flere utfordringer knyttet til selvtester som blant annet validitet og kvalitet, kapasitet i helsevesenet, personvern, videresalg av genetiske data og testing av barn. Er det ønskelig eller mulig å regulere dette markedet?

Vi tar diskusjonen på EHIN.

I samarbeid med Forbrukerrådet.