Jazz i pølseboden
Hadde Bring hatt ansvar for formidling av helsedata, ville Norge hatt verdens dødeligste helsevesen.
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Deling av data er viktig for samhandling. Det har vært en gjenganger de siste 15 årene. Helsevesenet har endret seg fra et tunggrodd papirarkiv til lettbeint system med flytende helsedata, smidig kommunikasjon og integrert samhandling.
Eller ikke? Kanskje nei, selv om vi har gode intensjoner og det har kommet en del løsninger som er i verdensklasse – som for eksempel eResept – vi ser fortsatt et system der alle bruker alt for mye tid på å finne data, samordne prosesser, koordinere behandlingsløp, og stokke ressursene best mulig effektivt.
Så til tross for mangfoldige milliarder investert i nye digitale løsninger er fullstendig samhandling fortsatt et stykke unna. Og det er noe som overrasker mange. Stein Knardahl, som er tidligere professor og lege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, mener i Dagens Medisin til og med at “digitalisering er en trussel mot velferdsstaten”.
“En stor kostnad ved digitaliseringen av offentlig sektor er personalknapphet på grunn av utvandring fra jobber som er sentrale for velferd, til IKT-relaterte jobber med høyere lønn og frihet til å styre arbeidstiden sin.”
Jeg mener det motsatte – vi trenger enda flere kloke hoder med kunnskap om digitale prosesser inn i helsesektoren, både i selve foretakene og kommunene, som i de innovative selskapene som utvikler løsninger for helsesektoren. Uten god kompetanse risikerer vi mer kaos når data deles på tvers. Vi trenger klare visjoner om hvordan data skal utveksles, hvilke data, og hvordan de skal brukes og følges opp.
Et lite eksempel som ikke har noe med helse å gjøre, men alt med datautveksling over flere aktører. EHiN bestemte seg for å kjøpe et lite digitalt piano til kontorrommet vi deler med noen andre selskaper, for å jazze opp pauser og tankene. Instrumentet ble bestilt med leveringsadresse Stortorvet 10, der vi har våre kontorer. Etter å ha ventet fire timer på levering fikk vi gjennom Bring-appen beskjed om at pakken var sendt til feil adresse, nemlig til Stortovert nr 8 – de som sjekker dette på kartet vil se at dette er pølseboden på Stortorvet, som neppe skal bygges om til en pianobar.
En nesten kafkask* rekkefølge av telefoner og meldinger fulgte i dagene derpå. Til tross for at vi meldte at adressen var feil nektet Bring å endre dette, der det var oppdragsgiveren, altså nettbutikken som sendte pianoet. Men ifølge butikken har de oppgitt riktig adresse, vi har satt riktig adresse i bestillingen, og Bring har fått oppgitt riktig adresse flere ganger på telefon og skriftlig. Likevel fortsetter Bring å levere pakken til pølseboden, og ikke til vår inngang som er 30 meter unna.
Hvordan i all verden er det mulig at enkle data i en bestilling overføres feil? Hvordan går det an at det nesten er umulig å endre dette til riktige data igjen – selv om alle er enige om hva de riktige datane er? I dette tilfellet handler det om et siffer, og ingen skjønner hvordan dette har blitt feil. Hva da om dette gjelder en DNA-profil med millioner data, eller kreftprøver med komplekse labsvar eller psykiske notater om personer med multidiagnoser?
Heldigvis har de kliniske miljøene gjennom årene, i samarbeid med teknologer, utviklet gode systemer til dette – og heldigvis går de fleste utvekslinger av helsedata feilfritt. Men vi er ikke i mål. Skal vi videreutvikle helsesektoren i retning av et mer kompleks system med ulike aktører, bedre samhandling, og innbyggere som skifter raskere mellom ulike behandlere, trenger vi å sikre systemet enda bedre.
Nettopp derfor er prosessene rundt standardisering, utvekslingsprotokoller som HL7 og FHIR, terminologi som SNOMED CT, spørsmål om godkjenning av apper og ikke minst kunstig intelligens, og EUs EHDS, av høyeste prioritet å ta videre.
På EHiN 2025 er standardisering og terminologi viktige temaer – Følg programmet her.
Sjekk også ut EHiNs prekonferansespor for ytterligere fordypning innen tematikken.
*Ordet “kafkask” beskriver noe som er absurd, byråkratisk, uhyggelig, uvirkelig og meningsløst, ofte på en måte som minner om en drøm eller et mareritt. Begrepet kommer fra etternavnet til den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka, som levde fra 1883 til 1924, og er særlig knyttet til hans romaner som Prosessen (ref. Wikipedia).