Om exit og suverenitet
Kan vi løsrive oss fra de amerikanske tek-selskapene? Eller har Europa mistet slaget?
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Trump-administrasjonen har utfordret verdensorden vi har hatt i mange tiår, og det stilles mange spørsmål om hvordan Europa skal forholde seg til det. I tillegg har mange tek-giganter støttet den amerikanske regjeringen åpent og bruker deler av sin makt gjennom teknologi for å følge opp politiske mål.
Etter en presidentordre fra Donald Trump i februar, ble aktor Karim Khan, som var sjefanklager da Straffedomstolen utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, stengt ut av sine Microsoft-kontoer. Selv om detaljene rundt utestemningen fortsatt er uklare, satt hendelsen et støkk i mange i Europa. Har vi blitt for avhengige av amerikanske tek-selskaper?
Svaret er selvsagt unisont “ja!”. Europa har mistet slaget om de store tek-løsningene, og de ble vunnet på teknologisk side, ble de kjøpt opp av amerikansk kapital. Søker man på de mest verdifulle selskapene i verden, er topp fem:
- NVIDIA (USA): AI and graphics chip leader.
- Apple (USA): Consumer electronics and software.
- Alphabet (USA): Parent company of Google.
- Microsoft (USA): Cloud computing and software.
- Amazon (USA): E-commerce and cloud services (AWS).
Ellers i topp ti finner man også Meta (Facebook) og Tesla. Enda mer skremmende er at de europeiske selskapene som er med i listene over de store konsernene i verden, ikke er teknobasert. Europas store lokomotiv, Tyskland, har Volkswagen, BMW og Mercedez-Benz blant sine fire selskaper i topp 50 over verdens mest verdifulle selskaper. Ingen av de Europa-baserte toppselskapene faller i kategorien “tek-selskaper”.
Selv har jeg i mange år vært tekno-optimist. Det er jeg fortsatt, men jeg må innrømme at det er flere saker man begynner å lure på. Digital suverenitet dukker opp som et ofte sentralt begrep, særlig i sammenheng med samfunnskritiske data. Som Digital Norway beskriver er “digital suverenitet handler om kontroll over egen digital infrastruktur, data og algoritmer, slik at virksomheter og stater kan operere selvstendig uten å være prisgitt utenlandske aktører eller teknologigiganter. Det sikrer juridisk etterlevelse, trygg datalagring (gjerne lokalt) og reduserer risikoen for leverandørlåsing”.
Da er svaret i utgangspunkt veldig enkelt – vi ønsker i Norge selvsagt å ha den suvereniteten over dataene våre, særlig når det gjelder personfølsomme data som helsedata. Da må vi begynne å jobbe med det.
“Skal Norge og Europa få reell kontroll over egne helsedata og teknologi i fremtiden, må vi bygge kompetanse og leverandørmiljøer på vårt eget kontinent. Det krever langsiktige, målrettede investeringer i forskning og innovasjon, ikke bare i infrastruktur. Kunnskapen som trengs, må være tverrfaglig. Vi må ha med forskere fra både helse, teknologi, juss og samfunnsfag.” skriver Line Silsand, seniorforsker, og Line Linstad, senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, i en kronikk i MedWatch.
Selv om Silsand og Linstad har rett her, er dette ikke gjort over natta. Det er absolutt viktig å ha en god strategi for å bygge en kvalifisert tek-bransje i Norge og Europa, men vi må også innse at kampen om skalering, internett og kunstig intelligens er allerede godt i gang, og man kan ikke forvente å vinne en maraton når man starter en time etter de andre.
Hvordan skal vi gå frem? Her er det mange kloke hoder som har meninger. Vi kan helt opplagt ikke velge “enten-eller” – det er en god grunn til at de eksisterende tekselskapene er der de er. De er kjempegode på det de jobber med. Skal man sikre datanene sine i en smidig og skalerbar sky, bruke ulike typer kunstig intelligens, og bruke resultatene dine til datadrevne prosesser, ja, da er løsningene fra Microsoft, Google og AWS best i verden. Så før vi tar dramatiske beslutninger rundt en exit-strategi trenger vi gode vurderinger – dette kommer til å være et spørsmål i mange tiår fremover. Og da må vi parallelt bygge kapasitet i Norge og Europa, som kan garantere oss den friheten vi ønsker å bestemme over våre egne data.
Spørsmål om digital suverenitet og exit-strategi tas opp på EHiNs Helsesikkerhetsdagen, 9. april.