Når fellesskap og teknologi styrker helsen

Vi står i en tid der helsetjenestene utfordres av økt press, flere eldre og økte forventninger til brukermedvirkning og tilgjengelighet. Samtidig gir teknologi og nye samarbeidsformer oss muligheten til å tenke helsetjenester på en ny måte – mer forebyggende, mer inkluderende og mer tverrfaglig.

_{Intervju av: Sunniva Balstad, spesialrådgiver, EHiN}

---

I Bydel Gamle Oslo har man de siste årene satset på digitale løsninger for å styrke folkehelsen og inkludere flere i fellesskapet. Sammen med frivilligheten, pårørende og innbyggerne selv har bydelen funnet nye måter å samhandle på. Et av verktøyene er Friskus-plattformen, som gir oversikt over aktiviteter og gjør det enklere å koble folk og ressurser sammen. Målet er å forebygge utenforskap, skape mer deltakelse og samtidig avlaste helsetjenestene gjennom smartere samhandling.

– Vi så et behov for å gjøre det enklere å få oversikt over aktiviteter og tilbud i nærmiljøet. Mange ressurser gikk tapt fordi folk ikke visste hva som fantes, sier prosjektleder Vendula Hurnikova Åtland i Bydel Gamle Oslo. – Nå kan vi samle alt på ett sted og gjøre det lett tilgjengelig for alle.

En kultur for deling og fellesskap
At digitalisering handler like mye om mennesker som om teknologi, understreker Sigrid Nedkvitne, som mottok årets e-helsepris for sitt arbeid med sosial inkludering og digital samhandling.

– Teknologi alene løser ingenting. Det handler om å bygge en kultur for samarbeid og digitalisering. Når vi snakker om sosial inkludering, handler det både om å nå ut med nok og rett informasjon kombinert med brukervennlige digitale verktøy, sier hun.

I praksis betyr det at frivillige lag, kommunen og helsetjenesten deler informasjon på samme plattform. Innbyggerne får oversikt, ser hvor de kan delta og bidra, og ansatte i tjenestene får frigjort tid.

Gevinster i hverdagen
Erfaringene fra Gamle Oslo viser positive effekter. Flere innbyggere deltar i lokale aktiviteter, noe som reduserer ensomhet og bidrar til bedre folkehelse. Samtidig kan ansatte enkelt gi god informasjon om relevante aktiviteter og fritidstilbud – uten økt tidspress.

– Tidligere brukte vi mye ressurser på å lete fram informasjon og koordinere på kryss og tvers. Nå kan vi bruke oversikten i Friskus, sier Hurnikova Åtland.

Utfordringen med digitalt utenforskap
Et tilbakevendende spørsmål er hvordan digitalisering kan gjøres inkluderende.

– Vi er veldig bevisste på dette. Derfor jobber vi parallelt med opplæring, støtteordninger og at ressurpersoner har tilgang til. Teknologien skal inkludere – ikke ekskludere, understreker Hurnikova Åtland

En vei videre for norske kommuner
For å lykkes med denne typen satsing, mener Nedkvitne at nøkkelen er forankring og vilje til å tenke nytt:

– Man må se på forebygging som en investering, og involvere både ansatte, frivillighet og innbyggerne selv fra starten av.

Det viktigste rådet til andre kommuner er å starte med de avdelinger som anerkjenner behov for forbedring, men med blikk for helheten. – Når folk ser at det skaper verdi i hverdagen, vokser engasjementet av seg selv.

– Gode eksempler på dette er også kommuner som trenger å informere om fritidsaktiviteter og tildele pengestøtte til barn og unge for betaling av kontingenten, sier Nedkvitne. – Nå er nærmere 80 millioner kroner brukt på kontingent for deltagelse i aktivitet og positive felleskap.

Fremtidens helsetjeneste
Når de blir spurt om hvordan de ser for seg fremtidens helsetjeneste, er både bydelen og prisvinneren samstemte:

– Jeg tror fremtidens helsetjeneste blir mer forebyggende, mer inkluderende og mer samhandlende. Teknologi blir et verktøy for å koble mennesker sammen – men selve kjernen er fellesskapet og muligheten til å ta gode valg for egen helse, sier Nedkvitne.

Mer fokus på folkehelse og forebygging blir det på EHiN 2025 – Se programmet her – og møt Sigrid Nedkvitne i sesjon om Veien videre – Samtale om fremtidens folkehelse.