Vår visjon: Mennesker og service-roboter i perfekt harmoni og samspill
Grunnleggerne, PhD Trygve Thomessen og MSc Per Kristian Sannæs, stiftet Productive Programming Methods AS i år 2000. Hensikten var å skape forretning gjennom å utnytte deres sterke FoU-kompetanse til å skape nye, høyfleksible industrirobotløsninger.
Siden da har PPM (firmanavnet ble forkortet i 2004) levert høyteknologiske industrirobot-systemer for småserieproduksjon til norsk og internasjonal industri.
I 2010 inngikk PPM et strategisk partnerskap med den japanske robotprodusenten NACHI-Fujikoshi og utvidet virksomheten til Asia, ved å levere, programvaremodulen, FlexGui, til NACHIs robotstyring.
Fra 2019 startet PPM en strategisk prosess for å komme inn på markedet for service-roboter i eldreomsorgen. Dette, for å møte etterspørselen etter ny teknologi som kunne bidra til å avhjelpe de kommende utfordringene rundt eldrebølgen og mangel på helsepersonell. Med PPMs sterke industrielle erfaring, kombinert med mangelen på profesjonelle service-roboter til dette behovet, hadde PPM et viktig konkurransefortrinn.
Dette ble ytterligere styrket da PPM ble aksjonær i den franske service-robotprodusenten, KOMPAÏ Robotics SAS, fra 2023. Sammen utvikler PPM og KOMPAÏ toppmoderne teknologi innen service-roboter med kunstige sosiale egenskaper; spesielt rettet mot anvendelse på moderne sykehjem og sykehus.
Gjennom vår 20-års erfaring innen både industri og FoU, kan vi tilby våre kunder funksjonelle, brukervennlige og pålitelige service-robotløsninger som installeres og sertifiseres ihht. moderne kvalitetsstandarder.
Om roboter i eldreomsorgen
Eldrebølgen og ønsket om økt kvalitet på omsorgstjenestene, er i ferd med å skape en stor bemanningsutfordring. Allerede i 2035, forventes det å mangle 70 000 ansatte i eldreomsorgen. Det er vanskelig å importere arbeidskraft, da eldreomsorgen krever god språklig forståelse grunnet tre offisielle, norske språk; et stort antall dialekter, og ikke minst at pasientene ofte har uklare formuleringer, grunnet demens.
En mulig løsning på denne utfordringen, er å innføre sosiale service-roboter, som tar seg av det ikke-faglige arbeidet, og dermed sørger for at helse- og omsorgsoppgavene blir tilrettelagt for personalet, slik at de kan bruke større del av arbeidstiden på faglig, pasientrettet arbeid.
Typiske oppgaver for de sosiale service-robotene er transport av klær og varer; servering av mat til pasientene; overvåkning av arealene for å avdekke uhell; fysisk og metal aktivering og opptrening; og mer til.
Industrien har lang erfaring med dette, og benytter fokus av «verdiskapende» tid og -arbeid når effektiviseringstiltak skal gjennomføres. Fra industrien, har man lang erfaring med bruk av robotteknologi, for nettopp å øke andel «verdiskapende arbeid». Dette skjer gjennom at teknologien tilrettelegger arbeidet samt sørger for at viktige arbeidsoppgaver gjennomføres kontinuerlig, uavhengig av bemanningen.
Selv om service-robotene har kunstige, sosiale egenskaper, vil de aldri kunne erstatte en «varm hånd». Men, de kan bidra til at helsepersonellet får utløst mer tid til å gi «varme hender».
