For sent for en minibank

Julehilsen 2022

Jul er en tid som skal handle om fred og ro, men i år er det mange saker som tar oppmerksomheten. Krig i Europa, strømpriser, økt rente og inflasjon, og dystre spådommer for neste års økonomi bygger mørke skyer over himmelen.

Også innenfor helse ser vi at det er store utfordringer, selv om noen av dem var forventet. En fastlegekrise, trangere budsjetter i kommunene og helseforetakene, mangel på personal og et økende press på helsesektoren med en aldrende befolkning og kraftig vekst av kreft, demens og psykiske lidelser.

De to fører til at vi ser en tendens til å spare penger – og da er ofte innovasjon en enkel post å kutte i. Det er svært uheldig. Krisene og utfordringene vil stadig bli større. Ved å gjøre gode investeringer nå vil vi kunne ta mer av krisene i den nærmeste fremtid på forskudd. Selv om det er vanskelig nå å finne penger til innovasjon, vil det være vondt om et eller to år.

Det må være et tydelig budskap til politisk ledelse og ledelse i de ulike helseforetakene og kommuner. Ikke kutt ut innovasjon og kompetanseheving! Vi trenger nettopp nå å satse på bedre effektivitet for å unngå enda større problemer i fremtiden. 

Samtidig er det mye som skjer i Norge! De siste årene har det vært mye fart på en del utviklinger, som digital hjemmeoppfølging og legemiddelhåndtering. Vi er ikke i mål, men har tatt store skritt fremover.

Det er store prosjekter på gang som kan gi mye verdi for helsesektoren. Helseplattformen i Helse Midt, for eksempel. Her er meldingene tosidige. En del kritikere mener dette er feil vei å gå og noen ønsker til og med å avslutte prosjektet. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/12/09/fylkeslegen-bekymret-over-manglende-svar-om-nar-st.-olavs-er-tilbake-i-full-drift/ Andre mener det går riktig vei og at det over tid vil skape mye verdi for både klinikere og pasienter. https://helseplattformen.no

Også DIPS er i ferd med å gå over til en ny versjon av pasientjournalen sin. I Helse Vest har man lagt over til DIPS Arena og er etter egne ord “i full gang med å forme fremtidens digitale hverdag.” Store IT-prosjekter vil alltid gi friksjon. Vi håper at de også bidrar til bedre tjenester.

http://www.dips.com/dmag/alle-pa-dips-arena-i-helse-vest

I år kom det til slutt til politisk støtte til Felles Kommunal Journal. Både i sammenheng med FKJ og Helseplattformen ble det henvist til visjonen “Én innbygger – én journal”, som har vært en slags spøkelse for norsk helsesektor i over ti år. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/11/11/fra-2008-valfartet-norske-politikere-og-helsetopper-til-california–14-ar-senere-kom-helseplattformen/ Tanken om å kunne dele helseinformasjon på tvers er i seg selv god, men har delvis utviklet seg til en tvangstrøye for mye av utviklingen i helse-Norge. Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), går så langt at han skriver om “ti års bortkastet utredning”. 

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/11/11/r.i.p.-en-innbygger-en-journal/

Selv har jeg fulgt med på utviklingen helt siden den daværende helseministeren Bjarne Håkon Hanssen i 2008 reiste til USA og oppdaget samhandling. https://www.cw.no/it-helse-sosiale-medier/slik-kan-helsefremtiden-bli/583859 Jeg er nok uenig i Bygstads vurdering – utredningen har ikke vært bortkastet, men den har vært alt for akademisk og alt for treg. Teknologiutviklingen går fort – og da er tunge byråkratiske prosesser med alt for mange involverte ikke alltid den beste opsjonen. Hvis en bank hadde gjort det samme ville den fortsatt ha diskutert strategien av innføring av minibank. Det var en god idé for 15-20 år siden, men den har blitt forbigått av nye løsninger.

Med det er ikke sagt at “Én innbygger – én journal” ikke er en god tanke, men den henger ikke sammen med tiden. Det er ikke sikkert at pasientjournalen er sentral i helseutviklingen. “Én innbygger – én journal” henger for mye på en gammel pasientbasert visjon av helse.

På EHiN 2022 stod tre gründere på scenen. En leverer sensorer for bleier (DignaCare), en jobber med forskningsbaserte løsninger for migrene (Nordic Brain Tech), og den tredje med “personsentrert omsorg og mindre ensomhet hos eldre” (VilMer). Dette er løsninger som kan være mye mer verdiskapende enn litt forbedrede pasientjournaler. Og de tre følges av 30, 300 eller 3000 nye gode ideer om hvordan teknologi kan skape en ny hverdag for oss innbyggere.

Som minibankene ble til nett-apper, VIPPS og Google Pay, og klippekortene på buss og trikk hoppet over billettsystemet Flexus til en helintegrert app med reiseinformasjon og mye mer, trenger vi en helsesektor som står åpen for nytenkning og smarte ideer. Vi ser en lang rekke med spennende óg truende teknologier i utvikling. Kunstig intelligens og 5G, blokkjede, mobilitet og 3D printing, presisjonsmedisin, DNA, CRISPR og annen bruk av helsedata, kroppsnære sensorer og fjernmedisin. Her oppstår det et enormt univers av inngripende endringer som vi vil se slår inn i helse i de kommende årene. Da trenger vi systemer for å ta dem imot på riktig måte.

Og mennesker! Det er så mye å lære om hvordan vi kan bruke teknologi på en god måte innen helse. Det er viktige verdier som forvaltes innen helse. Og vi ønsker å ha et helsesystem basert på tillit og likeverd, ikke kommersialitet og forskjellsbehandling. Det er derfor så viktig å satse på kompetanse, både blant eksisterende ansatte og innen nye utdanninger.

Direktoratet for e-helse har lagt til rette for en ny strategi. Den nye nasjonale e-helsestrategien skal gjelde fra 2023. Strategien skal, ifølge Direktoratet, “bli tydeligere og dermed gi et bedre utgangspunkt for prioritering og sikre en helhetlig og i størst mulig grad forpliktende e-helseutvikling. Den skal legge grunnlaget for en utvikling som setter innbygger, pasient og pårørende i sentrum og bidra til å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag.” Mer om den finner du her.

https://www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi

For EHiN sin del satser vi på god kompetanseoverføring. Med over 50 aktører fra IT-næringen som partnere er det mye forståelse for teknologi tilgjengelig på EHiN. Hvis du vil vite mer om sikkerhet, digital hjemmeoppfølging,digitalt tilsyn, kunstig intelligens, mobilitet, digital samhandling eller bildeanalyse – på EHiN finner du noen å spørre. 

I 2023 vil vi jobbe enda hardere for å gjøre EHiN til en læringsarena med fokus på kompetanseoverføring. I tillegg til det er EHiN-plattformen åpen for stemmer fra kommuner, helseforetak, innbyggerorganisasjoner, forskere, politikere og klinikere. Sammen kan vi finne veien til en bedre innføring av teknologi og raskere utbytte for oss som innbyggere.

EHiN-teamet ønsker alle en god jul og et godt nyttår!

Nard Schreurs, daglig leder for EHiN