Ønskeliste for 2024
Generelsekretæren i Kreftforeningen har fem ønsker for det kommende året.
Gjesteinnlegg: Ingrid Stenstadvold Ross
Dato: 16.01.2024
I jula fikk jeg tid til å tenke på det året vi nå har lagt bak oss. Året 2023 står for meg som et tydelig vannskille, hvor sykehusutvalget, allmenlegetjenestegruppen, Helsepersonellkommisjonen og helseberedskapsmeldingen virkelig satte søkelys på at helsepersonellet er den viktigste ressursen for fremtidens pasienter og at myndighetene derfor må forvalte ressursen bedre enn i dag.
Vi erkjenner at det lenge har knirket i sammenføyningene i helsetjenesten. For kreftpasienter har det vært svært kontrastfylt å gå fra en kreftbehandling på sykehus som er blant de beste i verden, for så å oppleve mangelfull oppfølging i kommunene. Vi trenger mer sammenheng i tjenestene.
Vi ser også at det er et økende press på sykehusene, og stadig færre pasienter får hjelp tidsnok. Prosessene i Helse Nord varsler også at denne trenden fort kan bli den nye normalen i årene som kommer. Her må helsepersonellet få helt andre verktøy som kan sikre at de får brukt så mye av tiden som mulig til pasientkontakt og behandling, noe som igjen peker mot behovet for innovasjon og endrede arbeidsprosesser.
Før jul måtte en jeg kjenner ha en konsultasjon hos sin fastlege for å få fornyet en resept. Den tradisjonelle besværligheten med å ta fri fra jobb for fysisk oppmøte, lang ventetid, og manuell betaling har blitt transformert til en to minutters digital konsultasjon med umiddelbar tilgjengelighet til E-resept og enkle betalingsløsninger via Vipps. Dette forenkler hverdagen for enkeltpersoner, og illustrerer også hvordan en mer målrettet oppfølging kan frigjøre verdifull tid til de som trenger ekstra oppmerksomhet, som kreftpasienter som må takle sykdom, behandling eller smerte. Denne typen innovasjon er også tvingende nødvendig om vi skal klare å møte de utfordringene som venter oss i løpet av de neste årene.
Det er dessverre fortsatt slik at det alltid er pasienten som må komme til helsetjenesten – fysisk. Fortsatt belønnes fysisk oppmøte eller telefonkontakt. Hjelp til selvhjelp belønnes svært sjelden. Selv om teknologien er der, er det både organisatoriske og finansielle begrensninger – som hindrer innovasjon i tjenesten.
Den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplanen gir håp for en mer digital helsetjeneste. Også bevilgningen på over en milliard til digital samhandling i årets statsbudsjett er et positivt skritt. Med Helseteknologiordningen på plass er grunnlaget lagt, men suksess vil avhenge av å samle laget rundt gode løsninger, med vekt på brukermedvirkning fra både pasienter og helsepersonell.
Det er bra at det lanseres satsninger og bevilges penger, men det er ikke nok. Det vil kreve grundig ledelse, kulturendring, omstilling, og samarbeid på tvers av sektorer for å oppnå de ambisiøse målene som er satt. Å mislykkes er ikke et alternativ i arbeidet med å transformere helsetjenesten og gi mer tid til de som virkelig trenger det mest. Derfor står 2024 som et potensielt vendepunkt for å skape et bærekraftig, effektivt, og pasientfokusert helsevesen. Så – kjære dere, dette er mine ønsker for 2024:
- Jeg ønsker meg at vi jobber for innbyggere og har helhetlige pasientforløp uavhengig av nivå. Derfor må kommune og helseforetak jobbe for at tjenestene er sømløse og henger sammen for oss (selv om det er et bakland som består av flere løsninger).
- Vi lykkes bare hvis helsepersonell får de beste verktøyene, som sparer dem for tid og for å lete etter informasjon. Vi har ikke nok folk til å kaste bort tid på å lete etter det som bare burde være der.
- Jeg ønsker meg flere løsninger, som hos fastlegen, som gjør at vi i enda større grad kan være selvhjulpne, forstå vår egen sykdom eller spare tid.
- Jeg vil også be om at vi klarer å samle laget rundt de løsningene vi velger, slik at vi lykkes med disse.
- Vi trenger innovasjon, samarbeid, og nye måter å løse oppgaver på. La oss derfor applaudere alle de eksemplene som viser at vi kan lykkes.