Gammel som en skilpadde

Man kan heller drikke, røyke, og spise søppel som 30-åring, enn å være frisk som 65-åring.

Dato: 27. august 2025
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN

---

Aldring har ikke plaget oss så mye før i historien. Årsaken er ganske enkelt – de aller fleste av oss ble ikke gamle nok til å dø av alderdom. Aldring har selvsagt vært et tema også gjennom tidene, men det var svært få som tok dette som en utfordring. Selvsagt var døden i seg selv en fascinasjon for mange. Den første keiseren for et samlet Kina, Qin Shi Huangdi, søkte etter et «udødelighetseliksir». Dette elikseret inneholdt arsenikk, som han mente kunne gi han evig liv. Det førte til hans død i 210 f.Kr. 

Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Europa i middelalderen var lav, anslagsvis rundt 30-35 år fra fødselen. Viktig å ta med at dette var mye på grunn av høy barnedødelighet. Kom man seg til 20 år, kunne man forvente en alder på 45-50 år. I Norge var forventet levealder i 1925 rundt 63 år. Det var noen viktige steg oppover fra noen århundre tidligere, men faktisk et par tiår lavere enn dagens 81,9 år for menn og 84,0 år for kvinner.

Det gjelder ikke bare Europa. I India var gjennomsnittsalderen for hundre år siden rundt 36 år, og helt til femtitallet på omtrent det nivået. I 1971 var det 47, og i dag får menn 69 år og indiske kvinner 71,5 år.

Med en slik alder endrer menneskets kropp seg fullstendig. Forskning viser at mye av våre funksjoner avtar etter vi har blitt 60, og at sjansen til å få sykdommer som kreft, demens, diabetes, hjerte- og karsykdommer, og mange flere øker for hvert år vi får ekstra etter 60. Og selvsagt med enda mer uhyggelige prosenter når vi blir 70, 80 osv.

Man kan heller drikke, røyke, og spise søppel som 30-åring, enn å være frisk som 65-åring. Det skriver den engelske forfatteren Andrew Steele, som står bak boka “Ageless”. Han mener selvsagt ikke at man skal ha slike usunne livsvaner, fordi de vil slå ut senere i livet, men ifølge han viser forskning at sjansen å dø som sunn 65-åring er vesentlig høyere enn sjansen å dø som 30-åring – som samler på alle usunne ting man kan tenke på.

Det er fordi våre kropper gjennomgår en sterk endring etter at vi er blitt ca 60. Ifølge Steele er ca 2 av 3 dødsfall i verden relatert til aldring. Det dør ca 150 000 mennesker hver dag på vår klode. De to lagt sammen snakker vi om daglig hundretusen personer som mister livet på grunn av alderdom.

Hvorfor, lurer Steele på, bruker vi ikke mer ressurser på forskning og medisiner til å motgå alderdom? Hvorfor bruker vi himla mye ressurser på å forske på, diagnostisere og behandle de sykdommene som er følge av alderdom – som kreft, demens og hjerteproblemer. Å behandle folk for de sykdommene er bare en midlertidig sykdomspause for eldre mennesker. De vil med økende risiko snart sluses inn på neste behandlingskø, uten at vi tar den underliggende årsaken – alderdom – på alvor.

Dette mener Steele, ikke jeg. Men tankene hans er utfordrende, de setter fremtiden på spissen. Jeg leser boka og merker at jeg er tatt ut av komfortsonen på en del områder. Skal vi virkelig flytte penger fra kreftforskning til å finne et middel mot aldringsprosesser? Er det ikke “greit” at vi eldes etter 60-70 år og kommer inn i en ny livsfase? Og hvordan fungerer samfunnet når vi knekker aldringskoden og plutselig blir 100, 120 eller 150 år gamle, like friske som vi var da vi var i 20-årene? Dette utfordrer hele vårt samfunnsbilde. Men hvis Steele har rett, da famler vi i mørke med det meste vi gjør innen helse, og satser alle ressurser på feil hest.

Er det realistisk at vi finner ut av det? Jo, det tror Steele er helt reelt. Skilpadder, for eksempel, eldes ikke. De har en like stor sjanse til å dø av sykdom, ung som gammel. Skilpadden som inspirerte Darwin til sin evolusjonsteori i 1835 skal ha levd helt til 1990-tallet, og døde 175 år gammel. Det er en stor sjanse vi på et eller annet tidspunkt finner de genetiske rammer i vårt DNA som fører til alderdom – og med det muligheten til å skru av aldring og demens. Hva det betyr for oss som mennesker og som norsk samfunn er en samtale vi burde starte nå.

Andrew Steele kommer til EHiN i november. Aldring er et hett tema om dagen. Også Danmarks Ældreminister Mette Kierkgaard kommer til EHiN 2025. Bli med å lage fremtiden og meld deg på her: https://ehin.no/2025/