Helseplattformen under lupen

Utdeling av eHelsepris og mange innlegg om Helseplattformen på Dataforeningens eHelsekonferanse. Det handler om folk + ehelse = folkehelse. Hvordan skaper vi fremtidens helse sammen, og hva må være i fokus i dag?

eHelsekonferansen 2023 i regi av Dataforeningen (23. – 24. mars) satte fokus på Helseplattformen, et prosjekt som mange anser som et stort paradigmeskifte, og som ikke har manglet på mediedekning.

Men først ble fastlege Regin Hjertholm, som har lang fartstid på e-helsefeltet, tildelt  eHelseprisen 2023 for sin omfattende og langvarige innsats for bedre ehelse-løsninger i Norge. Hjertholm har gjennom de siste 25 årene deltatt på mange prosjekter med direktorater, helseforetak, kommuner, Norsk helsenett, NAV, Legeforeningen m.m., og fra scenene presiserte han viktigheten av trekantsamarbeid mellom brukere, leverandører og myndigheter, og fremhevet betydningen av forenklingsarbeid og brukervennlighet i digitale løsninger.

Videre var store deler av dagen lagt til å gjennomgå Helseplattformens implementeringsprosess; fra tidlig visjon, til hvor vi står i dag med erfaringer fra sykehuslegene, sykepleierne, fastlegene og kommunene.

Arbeidet rundt Helseplattformen har fått kritikk fra flere hold, hvor noe av kritikken handler om tungvinte arbeidsprosesser, manglende oversikt og andre betydelige feil – som igjen har medført svekket tillit og endringsvegring. At prosessen har ført til mangel på tillit er uakseptabelt, understreket også visedirektør for Helseplattformen, Christer Mjåset. 

Helseplattformen er ikke bare et IT-system, det er et stort endringsprosjekt, fikk vi høre fra scenen. Endring starter med en forståelse for nødvendigheten av endring, og da viser konkrete tiltak at endringsvegringen må snus. Det gjelder å bygge kompetanse, teste ut deler av nye måter å jobbe på, ha fokus på å betrygge de som er skeptiske og synliggjøre kortsiktige resultater trinnvis. 

Utover gjennomgangen av Helseplattformen, sto brukerinvolvering i egne helsedata, «felles språk» og digital hjemmeoppfølging høyt på agendaen.

Trenger brukere

Aktiv brukermedvirkning i egen og næres helse er viktig for mestring og for å skape eierskap til egen helse, var et av poengene som ble formidlet. Mennesker som eksperter på egne liv kan bidra mye, men det er ikke alltid lett å knekke koden på hvordan dette best kan gjøres, særlig i en teknologisk brytningstid hvor uante muligheter ligger fremfor oss. Noen konkrete eksempler på teknologiske løsninger med høy brukermedvirkning ble presentert. Blant annet snakket Julia Nemeth fra Helseplattformen om HelsaMi, en digital innbyggerportal for helse- og omsorgstjenester i Midt-Norge, som gir folk digital tilgang til, og gjør innbyggere mer delaktige i egen hverdag. For eksempel viste hun til hvordan flere ungdommer tok initiativ til helseoppfølging, når de selv kunne registrere time i appen. 

Brukere, leverandører og myndigheter må snakke sammen, kom frem fra flere talere. Det gjøres i praksis med å lage løsninger med brukere, fremfor kun for brukere. 

Brukerinvolvering var også et viktig poeng i Linda Nilsen Auglands foredrag om erfaringene de har gjort i Larvik kommune etter tre år med digital hjemmeoppfølging. Målsettinger som mer kunnskap og kontroll over egen helsesituasjon, bedre fysisk og psykisk helse, samhandling og gode pasientforløp ble løftet frem. Resultatene fra prosjektet fremhever at digital hjemmeoppfølging gir økt trygghet for brukerne, og fører til færre turer til fastlege og sykehus for mange – og at DHO førte til bedre fysisk helse og økt kunnskap om egne helseutfordringer.

Augland la også frem kriterier som må innfris for at pasienter kan tilbys DHO, som at pasienten har et sykdomsbilde som er mulig å følge opp og måle, at det er forsvarlig å følge opp pasienten med DHO – og at pasienten kan benytte seg av enkel teknologi.

Samhandlingen og kommunikasjonen mellom sykehus og kommune er et viktig aspekt som ble fremhevet av flere kommunale klinikergrupper. Et premiss for en sømløs DHO er at helseforetakene og kommunene forstår hverandre, og at tjenestene oppleves mer likestilte. Imidlertid oppleves det som en utfordring at løsningene ikke snakker sammen, fremhever Augland. 

Det ble snakket mye om hvordan et «felles språk», det vil si standardisert terminologi på tvers av foretak, kommuner og helsepersonell, bidrar til bedre informasjonsflyt og oppfølging av pasientforløpet. Dette er også en av kjernesakene til prisvinneren Regin Hjertholm. Han fremhever i samtale med EHiN viktigheten av å bruke API-integrasjoner og standarder med et unisont språk for å forenkle forløpet både for personell og pasient. 

Implementering av en felles terminologi, derimot, er ikke så lett, selv om fordelene er opplagte. Dessuten kommer gevinstene ved bruk ikke før lengre tids anvendelse.

Generelt må man jobbe strukturert med tillit, endringsforståelse, omfattende testing og forenkling, og det bør gjøres trinnvis, er budskapet vi tar med oss etter en dag på Dataforeningens ehelsekonferanse 2023.