Nye indikatorer: Teknologi gir bedre helse – men mange henger etter
Helsedirektoratet publiserer nå i juni kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse indikatorene sier noe om kvaliteten i fastlegetjenesten, tjenester til hjemmeboende og i sykehjem.
Redaksjonen, EHIN
Med publiseringen får vi et innblikk i hvordan kommunene leverer grunnleggende helsetjenester – og i økende grad hvordan teknologi påvirker kvaliteten. Dataene brukes til styring, læring og forbedring, men viser også store forskjeller i bruken av digitale løsninger.
Teknologi som kvalitetsmål – og ulik bruk
Et sentralt formål med indikatorene er å følge utviklingen i digitalisering og bruk av velferdsteknologi. Her viser tallene store variasjoner: Mens flere større kommuner har tatt i bruk løsninger som GPS-sporing, digital medisineringsstøtte og e-meldinger, bruker mange småkommuner fortsatt kun tradisjonelle trygghetsalarmer. Les mer her.
Solrunn Hårstad, enhetsleder ved Værnes Respons – et interkommunalt samarbeid med 18 kommuner i Trøndelag – forklarer på Helsedirektoratets sider at det er viktig å ha en helhetlig tjenestemodell hvor tildelingskontoret i kommunene ser på GPS-teknologi som en naturlig del av tjenestetilbudet.
Hun understreker at grundig kartlegging, samtykke og personvern er avgjørende før GPS tildeles. God informasjon og tett oppfølging er viktig for å trygge brukeren. I tillegg må teknologien fungere pålitelig:
«Teknologien har kommet langt, men en tettere kobling til forbrukerteknologi er ønskelig fra vår side,» sier Hårstad i denne forbindelse.
I 2022 rapporterte 90 kommuner at de kun tilbød trygghetsalarm som velferdsteknologi – ingen øvrige løsninger som digitalt tilsyn, medisineringsstøtte eller GPS. Dette er særlig utbredt blant mindre kommuner med under 2 000 innbyggere. (Helsedirektoratet – Velferdsteknologi i kommunene 2022)
Til sammenligning rapporterte alle de største kommunene – som Oslo, Bergen og Trondheim – at de bruker flere typer velferdsteknologi enn kun trygghetsalarm. (Helsedirektoratet – Kvalitetsindikatorer kommunale helse- og omsorgstjenester).
Bedre datagrunnlag gir bedre innsikt
Indikatorene bygger på data fra blant annet Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR), IPLOS og Helsedirektoratets egne kartlegginger. Den økende digitaliseringen av rapporteringen gjør det mulig å måle utviklingen mer presist – og gir innsikt i hvor teknologien faktisk bidrar til bedre tjenester.
Hårstad understreker at selv om utviklingen går fremover, viser tallene at mange kommuner fortsatt har stort forbedringspotensial når det gjelder digital modenhet og bruk av velferdsteknologi.
(Helsedirektoratet – Kvalitetsindikatorer 2025).
Et verktøy for utvikling og læring
Helsedirektoratet påpeker at kvalitetsindikatorene ikke bare skal dokumentere dagens situasjon, men også brukes aktivt til å utvikle tjenestene. Flere av indikatorene gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med lignende kommuner, og vurdere hvordan teknologi kan bidra til bedre kvalitet, mer effektiv arbeidsflyt og tryggere tjenester for brukerne.