Kommentar: Om krig og fred
Brussel: Vi har vært gjennom en uhyggelig bratt læringskurve de siste årene. Verden er ikke som den var før.
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
Publisert: 18.03.2026
Det er et dystert budskap som gradvis synker innover. Den trygge og fredelige verden som mange av oss har vokst opp i, og Norge har vært en del av, er i ferd med å endre seg. Det utenkelige blir tenkelig. At også Norge med sine naboer i Vest-Europa må forholde seg til en krig. Det endrer en del spilleregler, særlig innen helse og teknologi.
Siden 2. verdenskrig har mange kloke mennesker nettopp jobbet med å holde Europa utenfor krig. Det virker veldig vanlig, når man vokser opp i det. Demokrati, utdannelse, velferd, gode helsetjenester, reiseliv og bra økonomi – tanken om en krig er bare så mange mil unna. Men de som leser litt historie vet at Europa har hatt svært blodige og voldelige perioder, og pausene i mellom var korte. Dessverre.
En liten gruppe var forrige uke i Brussel, i regi av TEK Norge og EHiN. European Health Data Space, EU-politikk og Innovasjon Norge var blant teamene. I tillegg til et besøk til Den nordatlantiske traktats organisasjon, forkortet NATO.
Å være i Brussel på NATOs hovedkvarter i disse tider er spesielt. Det er en alvortynget stemning, med krigen i Ukraine og Trump i USA som på kort tid har endret rammebetingelsene for våre demokratier. I den ene enden er det reelle trusler fra Russland, mens desinformasjon og “hybridkonflikter” skaper en mer kontinuerlig prosess av utfordringer.
I suvenirbutikken på hovedkvarter fant jeg ved siden av NATO-pins og kaffekopper en bok av Rob Bauer, nederlenderen som både har vært leder for det nederlandske forsvaret, og leder for NATOs militærkomité i 2021-2025. Det er altså NATOs høyeste militære stilling, og Bauer har jobbet tett sammen med blant annet Jens Stoltenberg. Boka, skrevet sammen med kommunikasjonsrådgiver Eleonora Russel, har tittelen: Den som vil ha fred, må forberede seg på krig (oversatt, originalen er på nederlandsk).
Budskapet er veldig tydelig. Russland er utpekt som hovedtrusselen for de demokratiske landene i Europa, med terrorisme som en mer udefinert og generell trussel. Kina nevnes også som en sikkerhetsutfordring, særlig på grunn av militær teknologisk vekst, cyberspionasje og påvirkning av kritisk infrastruktur.
Norge har for første gang engasjert sivile departementer inn i NATO, og for helse er det Ole T. Andersen, som har tittelen “Spesialutsending helse, Norges NATO-delegasjon”. Han oppsummerte blant annet noen erfaringer fra Ukraina, som høyt press på militært og sivilt helsevesen, at helseinfrastruktur må beskyttes og at en krigssituasjon driver frem innovasjoner rundt digitalisering og logistikk.
Norge er inne i et totalberedskapsår. Det er et resultat av en forståelse i Forsvaret, der Forsvaret har hovedansvar for å beskytte landet vårt mot trusler og angrep. Samtidig kan ikke Norge forsvares av militære styrker alene. Et moderne forsvar er helt avhengig av et velfungerende sivilt samfunn.
“Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig,” heter det.
Dette er også det Bauer påpeker – han oppfordrer hele samfunnet til å tenke på rollen man har i henhold til hva som skjer ved kriser og krig. Det betyr blant annet at også næringsliv og offentlige organisasjoner har et ansvar når det gjelder å forbedre seg på det utenkelige. For blir Norge utsatt for angrep, da er det i det moderne samfunnet så uendelig mange flere innganger til å lamme samfunnet enn det var før, mye på grunn av digitalisering.
Denne nye situasjonen stiller store krav til en omstilling, der sikkerhet spiller en viktig rolle. Dette kommer opp på en allerede krevende fremtid for helsesektoren, der endrende demografi og ny teknologi legger mye press på endringsevnen til både ansatte og ledelsen.
Det er svært viktig at dette ikke medfører en endringstretthet eller redsel til å sette i gang ny innovasjon. Her bør politisk ledelse og myndigheter være veldig klare i sine beskjeder – det er fullt mulig å drive innovasjon selv om man er i en sikkerhetskritisk fase. Bare se på Estland, verdens mest digitaliserte land med en åpen infrastruktur for innbyggerne, mens de ligger rett ved Russland og blir hver dag prøvd med mange forsøkend cyberangrep og forstyrrelser av infrastrukturen.
For å ha fred betyr dessverre at vi i større grad må forberede oss på krig.
EHiN organiserer Helsesikkerhetsdagen og Helsedatadagen, 9. april, der disse temaene står sentralt. Konferansen åpnes av Jan Christian Vestre, sammen med blant annet Anne-Karin Rime (Legeforeningen), Mariann Hornnes (Helsedirektoratet), Roar Olsen (Statens Graderte Plattformtjenester) og Torgeir Waterhouse (Otte, Sikkerhetsekspert).
Billetter er tilgjenglig her: https://helsesikkerhetsdagen.no/2026/billetter/