Reform for fremtiden og helsenæringen
I dag er dagen digitaliseringen slår inn for fullt på helsesektoren. Tør vi å ta konsekvensene av det?
Nard Schreurs, EHiN
01.11.2026
Som Helse- og omsorgsdepartementes innleder tørt fastslo, er det ikke ofte at en Norsk offentlig utredning får så mye oppmerksomhet som den nye NOUen Én helsetjeneste. Presentasjonen av utvalgets dokument ble direkte fulgt som VGs første artikkel, med video, samt mange andre nettsteder. Helse er et viktig tema, og helsevesenet er en tunggrodd sektor. Det er ikke hverdagskost at man tør å rokke ved de grunnleggende elementer i vårt velferdssamfunn.
Resultatet av et år med gransking, innspill, modeller, samtaler og debatter har ført til en 450 siders dokument som skal elde norske helsesektor inn i fremtiden, som både er overraskende og skuffende – litt avhengig av forventningsnivået man satt med. Utvalget, under ledelse av Gunnar Bovim, har sett på land rundt oss, veiet ulike modeller, og har kommet med anbefalinger om hvordan helsetjenester skal henge sammen. Noen av de viktigste organisatoriske er anbefalingen å avvikle de regionale helseforetakene, og slå sammen kommuner. Her vil debattene i og utenfor Stortinget gå en kule varmt.
Kapitelet om digitalisering (side 209) starter med en pinlig konstatering: “Manglende tilgang til informasjon og helseråd for innbyggerne“. Det er pinlig, fordi vi har snakket så mye om hvilken verdi som skapes gjennom god datatilgang og datadeleling. Likevel er vi et godt stykke unna målet.
“Utfordringen er at pasienter ikke har samlet oversikt over egne helseopplysninger i sanntid. Innbyggerne har ikke én samlet oversikt eller inngang til helseinformasjon, timeavtaler, digitale meldinger og dialog på tvers av helse- og omsorgstjenestene. Selv om pasienten ønsker det, har pårørende begrenset mulighet for digital tilgang til opplysninger om pasienten. Det er også en utfordring at det mangler enkle digitale funksjoner for fullmakt og reservasjon.” sier NOUen.
Altså, det vi kan og er vant til innen bank og finans, reiseverden, kommunikasjon, kjøp av varer og tjenester, via en mobiltelefon, alt det er ikke mulig innen helse. NUen fortsetter med kapitler som “Helsepersonell mangler tilgang til nødvendige helseopplysninger”, “Manglende mulighet for datadrevet klinisk praksis og virksomhetsstyring”. Og kanskje verst for de som jobber med digitalisering: “Fragmentert systemlandskap og teknologiske barrierer”. Tross alle investeringer har vi fortsatt ingen god infrastruktur. Det fører også til manglende mulighet til å dele nødvendige data i sanntid.
En hyggelig vending for alle som jobber med innovasjon og næringslutvikling, er et lite avsnitt om “Næringslivets rolle, og barrierer for innovasjon“.
NOUen peker på en rapport fra OECD (2023) som peker på desentralisert ansvar for digitalisering som driver bak innovasjon og tilpassing til lokale behov. Samtidig innebærer desentralisert ansvar også en betydelig risiko for fragmentering. Det er derfor viktig at man legger opp til et sterkt nasjonalt rammeverk, til felles arkitektur og klare standarder. Dette passer veldig godt i tanken bak European Health Data Space, som også legger opp mer standardisering.
I dagens helsesektor er det en utfordring å etablere innovasjonsprosesser som resulterer i løsninger som lar seg skalere. “Det er betydelig potensial for bedre samarbeid og utnyttelse av næringsliv og akademiske institusjoner i digitaliseringsarbeidet (SINTEF, 2026). Kommersielle leverandører utvikler, tilbyr og videreutvikler de fleste av de digitale løsningene som benyttes i helse- og omsorgssektoren.
“Når offentlige aktører utvikler egne løsninger eller oppfattes å ta en større leverandørrolle, skaper det usikkerhet i det private markedet. Ved slik usikkerhet blir det vanskeligere å bygge opp solide kommersielle miljøer som på sikt kan bidra til å utvikle sektoren. Egenutvikling skjer uten konkurranse og kan gi proprietære løsninger, mens kommersielle aktører må levere i et åpent marked. Dette kan i større grad stimulere til innovasjon og gi grunnlag for vekst i nasjonal helsenæring.”
Det gir reelle rammer for den innovasjonsbølgen som mange i Norge har ventet på.
Hva vil den nye Helsereformen egentlig bety for helse-Norge?
På EHiN 2026 setter vi reformen under lupen gjennom fire spissede sesjoner med toppolitikere, fagforeninger og sektorens fremste eksperter.
Tre sesjoner setter helsereformen på agendaen på EHiN 2026 – EHiN
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-12/id3190350