Guri Rørtveit: Styrking av norsk helsedata
Guri Rørtveit har inntatt stilling som ny direktør i Folkehelseinstituttet. Hun er opptatt av at de verdifulle helsedataene tilgjengelig i Norge skal benyttes mer effektivt. 11. april står hun på scenen på Helsedatadagen. Da kan vi forvente å høre mer om hvordan.
Dato: 22. mars, 2024
Artikkel: Sunniva Balstad, spesialrådgiver, EHiN
– Gratulerer med ny stilling som direktør i FHI! Hvordan tenker du om overgangen fra universitetssektoren til din nye rolle?
– Det er mye som er likt, sier Rørtveit. For eksempel når det gjelder forskning og tilgang til helsedata. En stor forskjell er FHI sin rolle som rådgiver til myndigheter, helsetjeneste og befolkning. Dette krever en god del ressurser fra FHI sin side, men er også en veldig viktig og motiverende del av arbeidet fordi det handler om å få kunnskap i bruk.
Med lang og bred erfaring både som lege og forsker, er det en kvalifisert leder som overtar etter Stoltenberg. (Les intervju med Camilla Stoltenberg her). Rørtveit ble utdannet som lege i 1991 fra Universitetet i Trondheim og er spesialist i allmennmedisin. Hun har en doktorgrad fra Universitetet i Bergen fra 2004 og har over 15 års erfaring som allmennlege. Hun har også vært forskningsleder ved Allmennmedisinsk forskningseenhet i Bergen. Fra 2009 ble hun professor, og siden 2016 har hun vært leder for Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
Fokus på effektivisering av helsedata
– Jeg er opptatt av at de gode helsedataene vi har i Norge i større grad skal komme i bruk. Jeg har nettopp skrevet en lederartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening om dette, sammen med assisterende direktør Gun Peggy Strømstad Knudsen. I tillegg må vi få tilgang til gode data fra kommunehelsetjenesten, slik at denne delen av tjenesten kan forskes på i større grad.
Om hva Rørtveit mener er viktig for at Norge skal evne å balansere behovet for kontroll over våre helsedata samtidig som vi omfavner den teknologiske utviklingen innen helse, sier hun følgende:
– Det er bra om vi kan få en teknologisk utvikling der analysene kan gjøres distribuert, fremfor å hente ut data av registrene. Det vil redusere personvernutfordringene betydelig og ikke minst åpne for mer analyser på tvers av landegrenser.
FHI overtok nylig ansvaret for Kreftregisteret, samt Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), IPLOS-registeret og Egg- og sæddonorregisteret (ESDR). Om hva slags betydning det har for FHI å få tilgang til disse nye helsedataregistrene, er Rørtveit klar.
– Dette betyr at vi samler de sentrale helseregistrene hos kun en eier, og vi kan i langt større grad samordne prosedyrer og systemer. I tillegg skal vi lære av hverandre både når det gjelder systemer og analysemetoder. Jeg er sikker på at dette er et fremskritt for bruk av helsedata.
Data for bedre helsetjenester
Hun sier videre at det arbeides med å lage en strategi for helsedatdafeltet.
– Ett av områdene vi ønsker å komme videre med er å levere mer statistikk som raskt kan leveres til helsetjenestene som underlag for deres prioriteringer. Jeg må likevel understreke at ressursene vi har til rådighet er begrenset, slik at vi ikke kan gjøre alt vi har lyst til og ser muligheter for – dessverre!
Med tanke på utfordringer rundt å integrere og analysere data fra forskjellige kilder sier Rørtveit at forskere i FHI opplever de samme utfordringene som forskere i UH-sektoren og andre steder.
– Vi er svært motivert for å få mer effektiv tilgang til helsedata.
Rørtveit svarer videre på hvordan det planlegges å håndtere disse utfordringene:
– Som forskningsinstitutt vil vi jobbe med tiltak som øker kvaliteten på søknadene om data, slik at saksbehandlingen går lettere, og vi vil jobbe med samarbeidspartnere om bruk av forskningsinfrastruktur, tilpasset de ulike forskningsprosjektenes behov.
– Hvilke forventninger har du til hvordan disse endringene vil påvirke forskningen, helsetjenesteleveransen og folkehelsearbeidet i Norge på lang sikt?
– Håpet er at vi gjennom systematisk arbeid skal redusere tiden til utlevering av data til forskere, som derfor raskere kan gi svar på spørsmål som er viktige for folkehelsen og helsetjenesten. Redusert tid til utlevering av data vil også være motiverende for forskere til å bruke slike helsedata i større utstrekning.
Få med deg Guri Rørtveit på Helsedatadagen der hun sammen med Håvard Kolle Ris, Ishita Barua og Mariann Hornnes diskuterer blant annet hvordan helsedata kan bidra inn i transformasjonen til morgendagens helsesamfunn, og hvilken rolle kunstig intelligens vil spille i samspillet med helsedata.