Kvinnehelse på dagsorden i et økende digitalt helsesamfunn
Kommentar: Iselin Holmedal Marstrander, forretningsutvikler politikk og samfunn i EHiN
08. mars, 2023
Forrige uke la Kvinnehelseutvalget frem sin NOU «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». I dag, på selve Kvinnedagen, sendes rapporten ut på høring. Det har vært politiske ambisjoner om å løfte kvinnehelsefeltet, og forskning understøtter at behovet for en fremtidig god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter en anerkjennelse for betydningen av kjønn i helse.
Christine Meyer har ledet utvalgets arbeid og presenterte fire «diagnoser» som utvalget har hatt særlig søkelys på.
Kvinnehelse har lavere status. Dette medfører en lav kvinnehelsefinansiering, og hvor det historisk fokuseres og finansieres mer på sykdommer som generelt oftere rammer menn. Det er en manglende samordning som bidrar til dårligere helsetjeneste. Dette gjelder fra departementsnivå via direktoratene til helsetjenestene. Vi har en kunnskapsbro som brister. Kvinner opplever blant annet symptomer ulikt enn menn. Registerdataene er mangelfulle, og selv om det skilles på kjønn, skilles det ikke på symptomer for ulike kjønn. Legeforeningen pekte i sitt innspill til utvalget på at SINTEF i 2021 på oppdrag fra Norsk forskningsråd publiserte en kunnskapsoversikt over norsk forskning fra 2010 til 2020 med et eksplisitt kjønns- og likestillingsperspektiv. Den overordnede konklusjonen i denne rapporten var at antall publikasjoner med kjønnsperspektiv ikke hadde økt i løpet av den undersøkte tidsperioden, selv om det var iverksatt tiltak for nettopp dette.
Medisinsk forskning har tradisjonelt sett i stor grad vært basert på en mannlig norm for produksjon og kunnskap. Kjønnsforskning viser også at typiske kvinnesykdommer har lav status innen medisin.
Da Sundby-utvalget la frem den forrige kvinnehelserapporten i 1999 pekte utvalget på manglende og dårlig integrert kompetanse om kvinners helse i helse- og omsorgstjenesten. Meyers utvalg mener situasjonen overordnet er den samme i dag, og trekker frem at det mest alvorlige kvinnehelserapporten avdekker er alt som går under radaren av sykdommer som ikke blir oppdaget eller behandlet. Det har riktignok vært en utvikling innen medisinsk forskning og behandling på noen sykdommer som bryst- og livmorhalskreft, men det er fortsatt et stort kunnskapsgap rundt kvinners helse.
Meyer-utvalget tydeliggjør derfor behovet for en «kvinnemilliard» for å løfte kvinnehelsefeltet. Økt digitalisering og bedre utnyttelse av teknologi og helsedata skal være viktige bidragsytere i å løfte kvinners helse. Utvalget presenterte totalt 75 anbefalinger til tiltak som skal sikre en bedre fremtidig kvinnehelse. Midlene skal bestå av friske penger, men også komme via omstruktureringer.
Blant tiltakene er behovet for å etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi (tiltak 18), tilrettelegging for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiv i helse (tiltak 19) og etablering av en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse (tiltak 26).
EHiN satset allerede i 2019 på kvinnehelse som tema med «digitalisering som verktøy for bedre kvinnehelse» og videreførte tematikken i 2020. Blant annet ble det presentert ulike digitale verktøy som utvikling av chatteroboten Dina for dialog med gravide i 2019, og i 2020 digitalisering av gynekologi og robotassistert ultralyd.
Persontilpasset medisin er i tillegg et raskt voksende felt innen digital helse. Hvordan kan vi dra nytte av teknologien når det gjelder kvinnerelaterte sykdommer? Hvilke samfunnsmessige gevinster kan vi høste av mer og bredere forskning på kvinnehelse?
EHiN vil fortsette å ha fokus på kvinnehelse. Vi skal blant annet gjennomføre en Helsedatadag 10. mai, en Helsesikkerhetsdag 31. mai, og være aktive under Arendalsuka i august før selve EHiN-konferansen 7.-8. november. Det vil bli flere sesjoner med fokus på digitalisering og teknologi i samhandling som kan ses i sammenheng med økt fokus på kvinnehelse.
Hovedutfordringene er ikke at kvinner ikke bruker sin stemme, men at deres stemmer ikke gis gjennomslag eller får innflytelse over utforming av politikk og tjenester, kommer det frem hos Meyer-utvalget. Ansvaret for kvinnehelse må plasseres i forvaltningen, med tiltak som gjennomsyrer hele helsetjenesten. Kvinner må gis en reell plass rundt bordet.
EHiN vil fremover gi økt oppmerksomhet til dette området, og følge opp den kommende meldingen om digitalisering i Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan (NHSaP) – som kommer mot slutten av 2023, hvor det legges frem en helhetlig fremstilling av e-helsepolitikken i Norge – og den kommende Kvinnehelsestrategien som Kjerkol har varslet at vil legges frem på nyåret i 2024.
Meld deg på EHiNs nyhetsbrev for å få ferske oppdateringer rett i innboksen: