Samtale med helseminister Ingvild Kjerkol

– Jeg har tenkt å ta på meg den litt utålmodige rollen i det her samspillet, ikke så mange nye konstruksjoner og arenaer, men vise at noe skjer, sier Ingvild Kjerkol.

Helse- og omsorgsministeren, Ingvild Kjerkol, svarte under Arendalsuka på spørsmål fra EHiNs Nard Schreurs. Her er et utdrag. Hele intervjuet finner du lenger ned på videoopptak.

Nard: Velkommen til statsråd Ingvild Kjerkol. På EHiN 2021 avholdt du din første offentlige tale som helseminister i Norge. Du poengterte at «e-helse» var et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Er det fortsatt det?  

Ingvild Kjerkol: Minst like viktig. I og med at det har gått et år har det blitt ett år viktigere. I fjor på Arendalsuka hadde CommonWealth lagt frem i «Mirror, Mirror» rapporten, som rata den norske helsetjenesten helt i verdenstoppen. Men på ett parameter lå vi nede på åttende plass, på pasientforløpet. Der er digitalisering og e-helseløsningene sentrale for å lykkes med å gi pasienten en sammenhengende og nær helsetjeneste, selv om det kan være ulike fagfolk med ulike arbeidsgivere som har ansvar for deler av pasientens hele behandling.

Nard: Så hva har du gjort det siste året med e-helse, alt som har med digitalisering av helse, og hva kan vi forvente fremover?

Ingvild Kjerkol: Jeg har lyst å svare mye på et sånt åpent spørsmål. Vi kommer til å være opptatt av å ha en stegvis utvikling hvor vi gjør investeringer underveis, heller enn å bygge komplekse løsninger som har betydelig risiko. Vi har lært mye det siste året. Kontrollkomiteen har hatt hele Aksonprosjektet og levert en innstilling som gir regjeringen noen forventinger om å avdempe risiko og få fremdrift i investeringene, sånn at vi får fornyet og forbedret, særlig kommunehelsetjenestenes sine journalsystemer. Det er en av oppfølgingsstrategiene fra den etter hvert gamle stortingsmeldingen om Én innbygger – én journal. Så vi justerer kursen. Vi mener også at leverandørmarkedet har kommet et stykke videre. Derfor er det riktig å justere seg inn på den måten. Så er det en del nasjonale e-helseløsninger som stortinget har sluttet seg til viktige prinsipper om betaling for bruk. Det er mange aktører i vår helsetjeneste. Vi har også tatt tak i å gjøre helsedata tilgjengelig. Der har vi hatt noen utfordringer, som SCHREMS II, da ser vi også på kompetanse i forbindelse med å håndtere sensitiv data og kunne ha god «access» til det.

Nard: Når vi snakker om EU, de har jo definert dette året som «the digital decade», det vil skje ekstremt mye innenfor digitalisering på samfunnsområdet. De setter noen store mål, noen enklere enn andre for Norge å følge med. Likevel ser man at akkurat det samspillet mellom kompetanse, offentlig sektor og næringsliv for å skape trygge og sikre nettverk innen helse har vært ganske fragmentert og silobasert. Så hvordan skal vi jobbe med å få denne integreringen på plass?

Ingvild Kjerkol: Vi følger godt med på initiativene og satsingene i EU. Vi ser også til Norden, om det er et større potensiale for et nordisk samarbeid. Der har vi egne prosjekter, som går i nordisk regi. Jeg skal legge frem en nasjonal helse og samhandlingsplan. Det at tjenestene må henge sammen vil være en viktig prioritet for denne regjeringen.

Nard: Men dette har vært prioritert mange ganger før. Så hvordan skal vi få det til denne gangen?

Ingvild Kjerkol: Vi må få det til med at kommunene velger å ta noen steg fremover, og at helseregionene fortsetter sitt tempo for å modernisere. Prosjektet Digital Samhandling må også ha full fremdrift, det ønsker jeg å prioritere høyt når jeg skal inn i en av min siste budsjettkonferanse i slutten av august.

Nard: Ett av målene til EU er at alle innbyggere får kontroll over sine egne data og sine egne prosesser. Før sommeren skrev Steinar Pedersen som var lege og tidligere leder for Nasjonalt senter for telemedisin, etter at han hadde blitt kreftpasient selv: «Én ting har blitt klart systemet fungerer ikke». Dessverre døde Steinar i juli så vi har mistet en god pionér i Norge. Han skriver også: «Ressursene burde være organisert som et nett, ikke som lukkede hus med avdelinger. Spesialistene som sitter i Oslo, burde kunne hjelpe pasienter som sitter i Bodø. Slik vil pasientene få et bedre tilbud.» Hvordan ser dere at dere kan jobbe med denne visjonen?

Ingvild Kjerkol: Flere av de nasjonale e-helse løsningene vi har i dag kan i større grad bygges ut å legges til rette for kjernejournal i helse norge.no. Hvis appen HelsaMi blir brukervennlig og god, så er det mange innyggere i midt-norge som vil ha mulighet til å gi tilbakemelding om dette er nyttig.

Nard: Det er mye kompetanse i Norge. Gode forskningsmiljøer, godt næringsliv, mange gode klinikere og kliniske miljøer. Likevel er de litt fragmentert. Hvordan skal vi få en helhetlig forståelse for rollefordelingen av den kompetansen i Norge?

Ingvild Kjerkol: Det er viktig at vi har et nasjonalt koordineringsansvar. Det har vi gjennom det nasjonale rådet for e-helse. Vi trenger at utdanningsinstitusjonene som skal sørge for at vi har kandidater som skal jobbe innenfor helsetjenestene våre innenfor mange fag og profesjoner, de må i dag, i morgen og i fremtiden være tettere på tjenesten de skal levere kandidater til, men også alle de som leverer løsninger til helsetjenestene våre. Her må vi få til en mer dynamisk utdanning.

Nard: Senest i går hadde EHiN en sesjon med tre start-ups. Hvordan ser du på samspillet mellom offentlig sektor og næringslivet når det gjelder digitalisering?

Ingvild Kjerkol: Veldig løfterikt! Tror det er viktig at vi spiller med åpne kort. Det ligger noen signaler i Hurdalsplattformen om at vi ønsker å dreie innsatsen mer over på det å forløse stegvise investeringer. […] Jeg har tenkt å ta på meg den litt utålmodige rollen i det her samspillet, ikke så mange nye konstruksjoner og arenaer, men vise at noe skjer.

Under Arendalsuka organiserte EHiN en sesjon hvor helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol var invitert. Først en samtale om digitalisering av helse, deretter innspill fra fire personer fra Legeforeningen, Kreftforeningen, næringslivet og kommunesektoren. De legger blant annet frem hva de tenker må til for at vi kan digitalisere helse godt, og også hva de kan bidra med for at vi får en god politikk i retning av et godt digitalisert helsevesen. Denne artikkelen er av noen av helseministerens sitater.

Skrevet av: Cora Schreurs