Det er mye snakk om personvern og GDPR for tiden. Nå puster META oss i nakken med et budskap som impliserer: “Ja, du kan protestere, men vi gjør det likevel.” Samtidig frykter vi at KI skal overgå oss i både kløkt og kontroll. Er det grunn til å være bekymret for tiden som kommer?
Kommentar: Sunniva Balstad, Spesialrådgiver kommunikasjon og kompetanse
Dato: 25. juni, 2024
Vi går sommerferiens dager i møte, med regntunge skyer over hodet og våte drypp i nakken. Men bak skyene titter solen frem, og ferien er snart her. Kanskje planlegger du rolige dager på hytta, ved sjøen, i fjellet eller på stranda – med noe spennende lesestoff? I så fall kan vi skissere en skikkelig sommer-thriller for å krydre ferien din.
Teknologi i rasende utvikling
Med den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI), er det nok å bekymre seg for. Blant annet fremhevet tysk-amerikanske Leopold Aschenbrenner nylig, i et 165-siders memo, argumenter for at vi om få år kan oppnå Artificial General Intelligence (AGI), og advarer om risikoen for at situasjonen kan komme ut av kontroll. Andre eksperter, slik som datavitenskapsmannen og futuristen Ray Kurzweil og Oxford-professoren Nick Bostrom, har også uttrykt både optimistiske og kritiske synspunkter på fremtidens AI. Men uansett om du ser omveltningen som et skrekkscenario, eller lar deg forføre av de smarte løsningene, betyr KI unektelig store muligheter.
Særlig innen helse har kunstig intelligens potensialet til å endre måten vi diagnostiserer og behandler sykdommer på, og til å forbedre pasientbehandling og helsevesenets effektivitet.
Fra Spinning Jenny til kunstig intelligens
Gjennombruddet med bruk av KI vil i retrospekt kanskje markeres som en overgang fra et samfunn til et annet. Akkurat som Spinning Jenny ble symbolet på overgangen fra jordbrukssamfunnet til den industrielle revolusjon, vil kanskje Vestre Viken bli husket som Norges symbol på overgangen fra tradisjonelle til avanserte diagnostiske metoder.
Vestre Viken har banet vei som det første helseforetaket i Norge til å ta i bruk kunstig intelligens i bildediagnostikk, spesielt for å identifisere brudd på røntgenbilder. Dette har ført til betydelige resultater, og flere helseforetak følger etter med lignende initiativer for å forbedre pasientomsorgen og helsevesenets effektivitet.
Helsedata med demokratiske implikasjoner
Parallelt med utviklingen av kunstig intelligens pågår debatten om Norges håndtering av helsedata, en diskusjon som har dype demokratiske implikasjoner. Tidligere i år fikk vi en ny FHI-direktør som er i bresjen for å utnytte Norges tilgang til helsedata mer effektivt – for forskning og bedre helseutfall for alle. Les EHiNs intervju med Guri Rørtveit her.
I nær fremtid vil vi se hvordan den nye lovgivningen fra EHDS vil påvirke Norge. Det blir viktig å sikre at denne lovgivningen reflekterer våre demokratiske verdier om åpenhet og medborgerskap.
Samtidig må vi forholde oss til hvordan multinasjonale selskaper håndterer kunstig intelligens. Eksempelvis har META tilegnet seg rettigheter til å benytte brukerdata på måter som kan utfordre personvernet og demokratisk kontroll.
Lite vet vi om hvilke fremtidsutsikter som venter oss, men til tross for store utfordringer og dystopiske forestillinger, er det viktig å huske på de enorme mulighetene som kunstig intelligens og ny teknologi kan tilby. Innen helse vil vi mest sannsynlig se flere store gjennombrudd i tiden som kommer. Dette gjelder både for Norge som en internasjonal aktør og på lokalt nivå for kommuner og helseforetak.
Viktig blir det derfor å navigere gjennom disse endringene og sikre at utviklingen skjer på en måte som gavner samfunnet som helhet. Da må vi se mulighetene, være bevisste på risikoene, og samarbeide for å skape en fremtid hvor teknologi bidrar til å forbedre livskvaliteten for alle. God sommer, og husk å ta med noe spennende lesestoff på ferien!