Fra fragmentert system til en mer sømløs helsetjeneste
Pasienters og pårørendes behov må være utgangspunktet for fremtidens e-helse.
Av: Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Digitalisering av helse- og omsorgstjenestene er et helt sentralt virkemiddel for å sikre
bærekraftige tjenester i møte med økende behov og knappere ressurser. For mange gir digitale
løsninger bedre tilgjengelighet, mer fleksibilitet og større grad av mestring i møte med
helsetjenestene. Samtidig er det avgjørende å stille spørsmålet: fungerer digitaliseringen like
godt for alle?
For Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som representerer mennesker med
funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, er dette et helt sentralt spørsmål. Våre
medlemsgrupper lever med sin sykdom hele livet. Sykdommene er ofte sammensatte og
krever oppfølging og behandling fra flere deler av helse- og omsorgstjenestene over lang tid.
En fragmentert helsetjeneste gir en krevende hverdag
Når helsetjenestene oppleves som fragmenterte, komplekse og lite koordinerte, blir hverdagen
krevende – ikke bare for den enkelte pasient, men også for familien rundt. Tid og krefter som
burde vært brukt som arbeidstaker, student, partner eller forelder, går i stedet med til å
koordinere egen eller nærstående sin behandling og oppfølging.
Tilgang til oppdatert og riktig informasjon er ofte svært vanskelig og ofte er den mangelfull.
Dette er en fare for pasientsikkerheten, Det fører til dobbeltarbeid, unødvendige
konsultasjoner og prøvetaking – og mye plunder og heft. For oss som ofte omtales som
«storforbrukere» av helsetjenester, er dette en betydelig belastning i hverdagen.
FFO etterlyser derfor en helsetjeneste som i langt større grad oppleves som sømløs og
sammenhengende. Digitalisering er et helt nødvendig verktøy for å få til dette. Pasienter og
pårørende som får tilgang til egnede verktøy vil kunne bidra aktivt i egen oppfølging. Er de
universelt utformet, brukervennlige og tilgjengelig for alle kan de frigjøre tid og kapasitet –
både for pasienten selv og for helsetjenestene. Dette handler i bunn og grunn om å gi
mennesker mer kontroll over egen oppfølging og eget liv.
Digitalisering kan være løsningen – men tempoet er for lavt
I dette landskapet har FFO lenge etterlyst og jobbet aktivt for flere og bedre digitale løsninger
i helsetjenesten. De teknologiske løsningene finnes og det utvikles stadig nye. Likevel går
implementeringen altfor sakte.
I en fragmentert helsetjeneste, der beslutnings- og ansvarslinjer kan fremstå på grensen til det
absurde, er det lett å miste motet. Det tar svært lang tid fra man beslutter å innføre e-
helseløsninger til de faktisk tas i bruk. Et tydelig eksempel er pasientens legemiddelliste, som
vi har ventet på i flere år. Mangelen på en oppdatert og felles oversikt over legemidler er både
en pasientsikkerhetsutfordring og en kilde til unødvendig belastning for pasientene. Det
samme gjelder muligheten til å se og dele prøvesvar digitalt, eller tilgang til sammenhengende
pasientjournaler på tvers av tjenestenivåer og mellom kommuner. Ja, utviklingen er i gang –
men sett fra et innbygger- og pasientperspektiv oppleves tiden det tar ofte som urimelig lang.
Skal vi lykkes med bedre samhandling i helsetjenesten og gi pasientene reell oversikt over
egen behandling, må tempoet i implementeringen av nye e-helseløsninger økes betydelig.
Teknologi er ikke målet – det er et virkemiddel
Innføring av teknologiske løsninger handler om langt mer enn teknologi. Det handler om
tjenesteinnovasjon og omstilling. Teknologien er middelet, ikke målet. Nye digitale løsninger
forutsetter nye måter å organisere, finansiere og lede helsetjenestene på.
Ikke minst handler det om viljen til å gi fra seg makt og ansvar. Helse- og omsorgstjenestene
er fortsatt mye preget av en paternalistisk tradisjon, der «legen vet best», og pasienter og
pårørende får tilgang til den informasjonen andre mener de har behov for – eller evner å
håndtere.
En digital helsetjeneste må bety noe mer. Pasienter og pårørende må få betydelig større
innflytelse over egen oppfølging. De må få eie egen helseinformasjon og ha reell kontroll over
hvordan helsedata brukes og deles. Samtidig må det være tydelig at ikke all informasjon skal
eller bør deles. Datadeling må være basert på tillit og et reelt tjenstlig behov.
Politisk vilje avgjør om vi lykkes
Det er ingen tvil om at helseminister Jan Christian Vestre vil mye, og at han er utålmodig. Den
utålmodigheten deler vi. Behovet for en mer sømløs og sammenhengende helsetjeneste er
stort, og digitaliseringen gir oss kraftfulle verktøy for å understøtte dette.
Spørsmålet er om vi evner å omsette ambisjoner til handling. Det er vår vilje til omstilling,
innovasjon og politisk handlekraft som til slutt avgjør om digitaliseringen bidrar til bedre
tjenester – eller om den blir nok et lag med kompleksitet i en allerede krevende helsetjeneste.
Se Lilly Ann Elvestad fra FFO med Øystein “Pølsa” Pettersen, Astrid Nyquist og Else Kristin Tobiassen i sesjonen på EHiN 2025 – om hvordan samarbeid, teknologi og fellesskap kan fremme mestring og deltakelse for flere.