2024 – Året for produktivitetsvekst?
I en tid hvor teknologiske fremskritt og økende helsekrav konvergerer, står helsevesenet nå overfor en kritisk utfordring: Hvordan øke produktiviteten for å imøtekomme de voksende behovene til en aldrende befolkning? Rapporten fra Menon Economics som ble lagt frem på IKT-Norges eHelseforum den 8. desember i fjor gir verdifull innsikt, med et særlig fokus på e-helsens potensial, skriver Fredrik Syversen fra IKT-Norge.
Gjesteinnlegg: Fredrik Syversen, IKT-Norge
Dato: 23.01.2024
Produktivitetsutfordringer i helsevesenet
Rapporten identifiserer produktivitetsutfordringer som en av de tre hovedutfordringene i helsevesenet. Med en økende befolkning og presset helsebudsjett, er det essensielt å øke effektiviteten. Norge, med en helseutgift på 10,4 % av BNP, ligger over OECD-gjennomsnittet, noe som understreker behovet for bedre ressursbruk. Det kanskje mest interessante er dette: Dersom vi klarer å øke produktiviteten med 1% i dag vil resultatet være 260 000 sparte årsverk i 2050. Det er greit å gjenta: 260 000! Denne produktivitetsveksten hviler på oss som teknologileverandører. Vi må sammen med våre kunder i tjenesten bli enda flinkere til å vise hva våre produkter og tjenester bidrar med i dette bildet. Det bør vi klare.
Helseteknologiens urealiserte potensial
E-helse fremstår som et kritisk verktøy for å forbedre kvalitet og effektivitet. Rapporten påpeker at Norge investerer betydelig i e-helse, men mangler full utnyttelse av teknologien. Økt bruk av e-helse kan redusere kostnader ved fysisk legebesøk, estimert til å være 1500 NOK per besøk. Hvorfor gjør vi ikke de organisatoriske endringene som vi vet fungerer? Jeg tror igjen vi må få opp data som gir tallene mer tyngde, da kan vi med større sikkerhet kreve endringer som øker kvaliteten og produktiviteten i tjenestene.
Mye FoU, men lite eksport
Til tross for en solid innsats i forskning og utvikling, og et stort hjemmemarked, er den norske helseindustrien mindre enn sine nordiske naboer. Rapporten viser at det er en eksport av helseprodukter på rundt 8 milliarder NOK, betydelig lavere enn Sveriges 95 milliarder NOK. Jeg tror det er på tide å stoppe opp, evaluere både klyngemekanismer og hvordan vi har rigget oss til for eksport både blant leverandørene selv og ikke minst virkemiddelapparatet – noe virker ikke. Overraskende nok er de fleste leverandørene veldig fornøyd med tingenes tilstand på virkemiddelsiden.
Produktivitetsvekst er nøkkelen til helsevesenets fremtid. Ved å implementere teknologiske løsninger som effektiviserer hverdagen både for ansatte og pasienter, og å fokusere på innovasjon, kan vi sikre en bærekraftig og kvalitetsmessig helseomsorg. Vi må ha øye på målet i 2024.