En ny epoke for helse
Vi står overfor helsedataens tidsalder. Hvilken rolle kan Norden spille?

Artikkel: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 31. juli, 2024
Det var en gang en britisk lege, John Snow, som hadde formodning om at sykdommer kunne henge sammen med fysiske forhold som kunne måles. Under et kolerautbrudd i London i 1854 klarte han, ved å kartlegge hvor de smittede bodde, å finne den felles smittekilden. Det viste seg å være en offentlig vannpumpe som alle brukte for å få vann.
Snow tok et kart over nabolaget og plottet inn alle dødsfallene. Gjennom dette fant han ut hvilken vannpumpe som var forurenset, og ved å stenge den klarte man å stoppe en del av kolerautbruddet.
Eksemplet brukes mye, ikke fordi det var så spektakulært, men fordi det er det første eksempelet på kvalifisert bruk av data som grunnlag for diagnostikk og behandling av sykdommer. Det er nesten uvirkelig å tenke på at dette skjedde for under 200 år siden. Helsevitenskapen har utviklet seg i et enormt tempo, spesielt etter annen verdenskrig. Hygiene har vært en viktig drivkraft. Men også ved flåttbitt, diabetes eller en kreftdiagnose er det stor sannsynlighet for at helsesektoren kan hjelpe deg med å forbedre og forlenge livet ditt.
Til tross for den enorme utviklingen vi ser når vi ser tilbake i historien, ligger de største helsegevinstene i fremtiden. Særlig inntoget av kunstig intelligens, ofte forkortet som KI og AI, har snudd mye av vår tenkning på hodet. Det som inntil nylig var finurlig pusling med lite data, ofte gjennom langvarig forskning, har blitt en “power play” med enorm regnekraft. I løpet av sekunder kan vi nå få svar som konkurrerer med de smarteste menneskene.
Sentralt i KI er analyse av data – enten det dreier seg om mange små datasett, få store datasett, eller en kombinasjon av begge deler. Data har tidligere vært mangelvare – det tok tid å samle inn og kvalitetssikre dem. I den nye dataverdenen som har utviklet seg de siste ca. 20 årene, ser vi imidlertid en eksplosjon i datamengder. Mellom 2017 og 2020 tredoblet antall helsedata seg – og det er ingen grunn til å tro at veksten har avtatt eller vil gjøre det.
For å se det fra et annet perspektiv – selskapet RootsAnalytics anslår at markedet for helsedata er verdt omtrent 64 milliarder dollar. I 2035 forventer selskapet at samme markedet er verdt 540 dollar, nærmest en tidobling av pengeverdien som ligger i helsedata.
Når det gjelder å forstå “data” er det lurt å se til IT-bransjen. Her finnes selskaper som kan samle, kvalitetssikre, lagre, sikre, analysere og dele data. Det er da også et kappløp frem til disse dataene. For eksempel investerte Microsoft over 20 milliarder dollar i selskapet Nuance – med talegjenkjenning og AI. Også Nvidia, mest kjent fra grafiske kort i dataspill, har kastet seg over AI. Denne måneden ble det kjent at selskapet har gått forbi Apple på listen av verdens mest verdifulle selskaper. Dette er ingen liten bragd.
Hvordan skal vi i Norge forholde oss til denne raske utviklingen? Vi ønsker å beholde vår suverenitet innen helse, kunnskap og politiske prosesser. Dette krever en betydelig satsing. Heldigvis har noen i regjeringen forstått dette, og vi kan forvente nye utredninger om bruk av AI innen helse, samt store investeringer i forskningsprosjekter innen kunstig intelligens. Om dette er tilstrekkelig, gjenstår å se. Denne utviklingen kommer neppe til å bremse opp med det første, og for at Norden skal kunne følge godt med, trenger vi å samle våre gode, men fragmenterte miljøer. Vi trenger sterke krefter som kan forene dem for å oppnå en solid felles forståelse av AI