Fra akuttmedisin til systemarkitektur: den beste helseteknologien bygges med klinisk erfaring
I helseteknologibransjen er avstanden mellom programvareutviklere og den kliniske hverdagen ofte en barriere for vellykket digitalisering. For den tsjekkiske legen og programvarearkitekten Zbynek Vyhlas var veien fra akutt- og traumemedisin i USA til kompleks systemutvikling i Skandinavia en ren logisk konsekvens. Da han deltok på EHiNs prekonferanse og det nasjonale FHIR Hackathonet i 2025, la en uformell faglig dialog grunnlaget for hans nåværende rolle som Solution Architect i Tieto Caretech.
Intervju av Cora Schreurs
18.11.2026

Bakgrunnen og veien til EHiN og Tieto Caretech
– Hvem var du, og hvor var du i karrieren din da du dro på EHiN?
– Da jeg dro til Norge i forbindelse med EHiN-konferansen, jobbet jeg for mindre selskaper i Tsjekkia som programmerer og programvarearkitekt i helsesektoren.
Samtidig opplevde jeg at modenheten for nasjonal datastandardisering i hjemlandet mitt gikk for langsomt. Når jeg presenterte mulige løsninger for helsedirektoratet i Tsjekkia, skjønte jeg at det ikke var aktuelt å få til den endringen jeg ønsket. Jeg var opptatt av datastandarden openEHR og et nasjonalt klinisk datalager, noe lignende det Finland for eksempel har fått til. (Det finske nasjonale systemet og erfaringene derfra presenterer han i foredraget på EHiN 2026).
Jeg visste at Skandinavia lå i verdenseliten på dette feltet. Siden jeg tidligere hadde studert medisin i Bergen, kjente jeg til den norske kulturen og hadde veldig lyst til å bidra inn mot de miljøene i Skandinavia som var aller flinkest på standardisering.
– Hvordan havnet du borte på Tieto-standen, og hva pratet dere om i det første møtet?
– Jeg kjente Tieto godt fra openEHR-miljøet. Alle visste om deres storskala openEHR-prosjekt i Catalonia og den avanserte implementeringen av Lifecare Open Platform ved Karolinska i Stockholm. I mine øyne var Tieto «the hot firm» innenfor denne teknologien.
Rett før hovedkonferansen deltok jeg på det nasjonale FHIR Hackathonet på EHiNs prekonferanse. Der tok jeg en hyggelig prat med Nino Lo Cascio, leder for Go-to-Market i Tieto Caretech. Han forklarte hvordan Tieto jobbet med sin teknologi og situasjonen i Skandinavia, og jeg fortalte om min bakgrunn og mitt engasjement for å videreutvikle helsetjenesten ved hjelp av digital teknologi.
– Hvordan var prosessen i etterkant – ble det formelle intervjurunder, og føltes de annerledes fordi dere allerede hadde «brutt isen»?
– Under hovedkonferansen på EHiN møtte jeg flere fra teamet på Tieto-standen. Senere introduserte Nino meg for utviklingslederen. Deretter hadde jeg tekniske og faglige intervjuer og et intervju med produktledelsen i selskapet.
På grunn av at vi møttes personlig på EHiN, fikk jeg raskt et godt inntrykk av bedriftskulturen i Tieto Caretech. Den er veldig åpen, faglig sterk og preget av raske, direkte beslutninger. Derfor hadde jeg allerede mye kontekst da jeg hadde intervjuene, og ble godt orientert om porteføljen og hva jeg skulle fokusere på i samtalene.
Klinisk erfaring som rammeverk i systemarkitektur
– Hva er din rolle i Tieto Caretech i dag, hva fikk deg til å gå fra klinisk arbeid til programmering, og hva ser du på som din faglige «superkraft» på jobben?
– I dag jobber jeg som Solution Architect. Min oppgave er å bidra til videreutviklingen av vår modulære Lifecare Open Platform, som bygger på en mikrotjenestearkitektur og MACH-prinsippene, med et klinisk datalager basert på openEHR standarden. Jeg vurderer kliniske behov og hjelper med å finne teknologiske løsninger innenfor arkitekturen vår for å oppfylle de kliniske kravene.
I medisin var jeg mest interessert i akutt- og skadekirurgi. Jeg hadde minne internships innen traumekirurgi i Cleveland og ved Level 0-traumesenteret Shock Trauma Center i Baltimore, som i snitt tok imot fem ganger så mange polytraumepasienter som de største traumesentrene i Europa for eksempel. Fordi pasientvolumet var så stort, satt klinisk forskere der på enorme mengder kliniske data, og derfor legene var i stand til å gi mer presise prognoser basert på disse dataene. Og det var da, for 12 år siden, jeg skjønte at data og datavitenskap ikke bare kommer til å støtte behandlingen, men også være helt avgjørende for fremtidens behandlingskvalitet. Muligheten til å redde liv i en helt annen skala enn som en enkelt kirurg åpnet seg for meg.
Jeg visste da at uten god kunnskap om teknologien ville bidraget mitt til digital transformasjon av helsevesenet være veldig begrenset. Derfor lærte jeg meg programmering, først backend, deretter frontend, og til slutt jobbet jeg som programvarearkitekt for webbaserte, interoperable kliniske applikasjoner.
Derfor det jeg setter størst pris på, er at jeg forstår hvordan både klinikere og teknikere ser på problemene. I produktutvikling må man prioritere mye og veie kliniske krav opp mot hvor krevende de er å gjennomføre teknisk. Med bakgrunn fra begge fagområdene er det lettere å ta den diskusjonen og hjelpe stakeholders med å finne kompromisser som fungerer best mulig for alle.
– Hva er den største utfordringen eller myten innen ditt felt i dag?
Den største utfordringen i helseteknologi er at utviklingsmiljøene ofte sitter for langt unna sluttbrukerne og den kliniske hverdagen. Hverdagen til helsepersonell er hel annerledes enn det en utvikler kan forestille seg. Mange selskaper benytter eksterne kliniske konsulenter for å lese behov, men da tapes mye kontekst. Du må nesten ha stått i det selv for å skjønne hvilke utfordringer og problemer du møter som kliniker i hverdagen på en travel avdeling.
Til og med brukeren vet sjelden hva som vil løse problemet hans. Det er teknikeren som vet hva som er teknisk mulig akkurat nå. Hvis teknikeren får forstå problemet ditt ordentlig, kan han bygge en bil til deg, selv om du bare ba om en raskere hest.
Vi ser det for eksempel med kliniske skjemaer. I EPJ-systemer lager man digitale skjemaer fordi legene sier at de trenger dem. De er vant til å dokumentere i skjemaer. Før gjorde de det på papir, nå gjør de det samme på skjermen. Men kanskje trenger det ikke å være sånn. Hvis vi tar utgangspunkt i First Principles-tenkning, er målet ikke skjemaer, men en pasient som er fornøyd med helsen sin, til lavest mulig kostnad. Alt annet kan endres og forbedres gjennom teknologi, prosessendringer og lovgivning.
Fremtidens e-helse og råd til sektoren
– Hvor ser du at ditt fagfelt innen e-helse beveger seg de neste 2–3 årene?
Jeg ser at tale-til-tekst og dokumentasjonsstøtte kommer for fullt og effektiviserer hverdagen til legene. Samtidig må vi ta en diskusjon om hvordan legenes medisinske kompetanse kommer til å bli påvirket når KI får en større plass i praksisen deres.
Det er nødvendig å lære av hvordan KI allerede påvirker dem som bruker det daglig. Programmerere kan allerede ikke forestille seg å jobbe uten KI støtte. Vi må forstå hva dette gjør med kunnskapen deres, og diskutere hvordan vi skal håndtere en lignende utvikling blant leger.
En viktig grunn til at KI er bedre til å skrive kode enn til å behandle mennesker, er at programmerere er opptatt av å dele resultatene av arbeidet sitt i et standardisert format i åpne Git repositorier. KI har lært av koden i disse repositoriene.
Blant leger er standardisering av data, dokumentasjon og byråkrati mildt sagt upopulært. Det oppleves som en uønsket forpliktelse, ikke som noe som gjør arbeidet enklere. Derfor har KI heller ikke like god mulighet til å tilegne seg kunnskap på dette feltet. Så snart vi får til å standardisere de kliniske dataene i større skala, vil problemstillingen bli aktuell for leger også.
Med det sagt, tror jeg KI kommer til å bidra mye til bedre tilgang til helsetjenester og billigere og mer presis diagnostisering, akkurat som KI har bidratt til raskere og billigere programvare utvikling. Men vi må også ta hensyn til den andre siden av mynten.
– Om du skal oppsummere EHiN som fag- og nettverksarena med tre ord, hva ville det vært?
– Stor faglig kilde, nettverking og festival!
– Hva vil du si til andre fagfolk, studenter eller jobbsøkere som vurderer å ta turen til EHiN?
– Vær godt forberedt! Les programmet nøye i god tid på forhånd. Det er så utrolig mye innhold, faglige spor og parallelle muligheter at du må ha en klar prioriteringsplan for å hente ut maksimalt utbytte.