Nå kommer Google på norsk
Men helsemyndighetene kaller det “digital førstelinje”.
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Publisert: 25.03.2026
Det var i 1998 at Google ble lansert. Året etterpå kom det berømmelige søkefeltet som fortsatt er en hverdagsinngang inn i kunnskap for de fleste av oss. Googles søketjeneste ble formelt lansert i 1999, basert på studentprosjektet «BackRub» som ble utviklet av Larry Page og Sergey Brin i 1996. Mens konsernet bak utviklet seg til et av de største og mest verdifulle bedrifter i verden, holdt front-enden seg til sitt opprinnelige format. Det er i den digitale verdenen svært sjelden at konseptene holder seg så lenge. Det viser at konseptet var det nærmeste genialitet man kan komme seg den digitale tidsalderen.
Det skyldes noe veldig enkelt. Vi som mennesker er nysgjerrige, og lurer på veldig mye rart. Kunnskap har vært en stor mangelvare i historien. Før boktrykkerkunsten ble oppdaget snakket vi om noen titusener bøker i hele Europa, og de var bare tilgjengelig for folk i kirken. I min barndom var det tunge, støvluktende leksikoner som var kilden til å lese om alt mulig rart. I kjelleren har jeg fortsatt noen titalls årganger av “Keesing’s Historisch Archief”, et nederlandsk oppslagsverk som mine foreldre stolt abonnerte og samlet på. Serien startet i 1913. Og ble lagt ned i 2013. Google killed the book shelf star.
Siden Google lanserte søkefeltet, og vant kampen om søkemotoren med game, set og match, har helse vært et av de mest oppsøkte temaene. Ifølge tall fra selskapet selv er mellom 5 og 7 prosent av alle søk helserelatert. Det hørtes kanskje ikke så mye ut, men for eksempel i 2019 var det 70 000 søk etter helserelaterte temaer. Per minutt. Andre tall viser at 77 prosent av personer med en ny diagnose bruker søkemotorer for å finne mer informasjon.
Bare si høyt på en 1. eller 17. mai feiring, en bursdag eller et e-helsearrangement: “Google vet mer om meg enn fastlegen min». Garantert god latter og humring, talende blikk og en rask, litt skamfull slurk av vin eller kaffe. Ja, vi vet alle at vi i våre svake øyeblikk har googlet nesten alt vi lurer på, særlig de tingene vi ikke ønsker å dele med andre. Så mye for personvernet, for øvrig. Men det er en annen debatt.
Etter at kunstig intelligens ble allemannseie har kraften i informasjonen blitt enda sterkere. For våre helsespørsmål gir det mer dype, mer presis informasjon, flere kilder – og mer risiko. For det som inngår i begrepet «kunstig intelligens” er fortsatt ganske umodent. Taster man inn et spørsmål i Googles søkefelt, får man svar med kilde. Men gjør man det samme i ChatGPT kan svaret bli helt galt. AI er som en litt overmodig og småarrogent førsteårs legestudent, overbevist hen kan alt etter noen grunnleggende kurs. To av tre ganger veldig nært virkeligheten, og på tredje forsøk en fullstendig bomtur.
Det er derfor helt på sin plass at norske myndigheter for første gang tar folks googling på alvor og forsøker å bidra til at informasjon om helse blir så riktig som mulig. Som det heter på nettsidene til Helsedirektoratet: “Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet å starte arbeidet med en offentlig KI-tjeneste som gir kvalitetssikrede og persontilpassede helseråd. Målet er å redusere feilinformasjon, styrke egenmestring og avlaste helsetjenesten.” Dette kalles “digital førstelinje” (et begrep som ifølge talere på eHelsekonferransen 2026 utfordres og kan endres).
Digital førstelinje betyr at man prøver å løse behovene til innbyggerne digitalt først (f.eks. via apper, nett eller selvbetjeningsløsninger) før man bruker fysiske tjenester. Dette skal være enklere for brukeren, som kan få hjelp raskt hjemmefra, uten å møte opp fysisk. Helsepersonell kan bruke mer tid på de som virkelig trenger fysisk oppfølging. Dette er også tilgjengelig hele døgnet. Kunstig intelligens suppleres med enklere kontakt mellom pasient og helsevesen, via (meldinger og videokonsultasjon. Tjenestene skal bli raskere, enklere og mer effektive – samtidig som det frigjør kapasitet i helsevesenet.
Det er selvsagt en kjempeidé – å følge etter brukernes behov, som de i over 25 år har antydet ønsker å ha. Så all ros for at helsemyndighetene tar tak i dette, og anerkjenner de vanene som vi som innbyggere har utviklet. Og at helsesektoren i større grad blir vår veileder inn i helseprosesser, og mindre den som diagnostiserer og behandler. Det vil skje i økende grad i AI, datadrevne prosesser, motiverende og veilendende apper og forebyggende programmer.
Altså det som Google har gjort i snart 30 år. Og en rekke helsetjenester, som Norsk Helseinformatikk. Dette fører til at vi som innbyggere får bedre informasjon. Men det forutsetter at informasjonen her også er bedre og lettere tilgjengelig enn det vi finner på Google, ChatGPT, Google, Samsung og Apple Health, og via Dr. Dropin. For hvis dette blir for byråkratisk og administrativt og vanskelig, vil brukerne fort gå tilbake til sine vaner der ute på nett og i de nye AI-tjenestene. Lykkes myndighetene derimot med å lage gode, smidige tjenester, kan de bidra til at «googletidsalderen» går mot slutten.
PS. Google kom med lokalt innhold og funksjonalitet på begynnelsen av 2000-tallet. Google Norge ble etablert i 2003, noe som markerte en sterkere satsing i det norske markedet. Sånn sett er tittelen til denne kommentaren misvisende.
