Norge blir best i 2025!… øh, 2030!
En ny strategi skal gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. Hvis vi ikke glemmer den.
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 27. september, 2024
Torsdag lanserte digitaliseringsministeren Karianne Tung sammen med statsministeren Jonas Gahr Støre en ny nasjonal digitaliseringsstrategi for Norge. Ambisjoner mangler det ikke på – Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Til det har vi fem år på oss.
Digitaliseringsstrategien, som er utviklet i et samarbeid mellom regjeringen og KS, partene i arbeidslivet, næringslivet og forskningsmiljøer, har konkrete mål for hvor Norge skal være i digitaliseringen i 2030, og i sum skal strategien bidra til å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. Sterkere styring og samordning av digitaliseringspolitikken i stort er en viktig del av det, skrives det i pressemeldingen.
– Å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land er et ambisiøst mål. Men det er realistisk fordi vi vet hva som skal til for å oppnå målet, og det legger vi nå grunnlaget for, sier Tung.
Regjeringen kommer med en rekke tiltak som ser lovende ut. Vi skal få et enklere og tryggere hverdagsliv – her får alle høyhastighets bredbånd med digital lommebok og elektronisk ID, samt styrket personvernet og folks motstandskraft mot desinformasjon. De offentlige tjenestene skal bli mer moderne, offentlige tjenester – hele offentlig sektor skal digitaliseres for å tilby raskere saksbehandling. Og barn og unge skal få en trygg digital oppvekst.
Det skal skapes verdier med data og kunstig intelligens (KI/AI). Og kompetanse skal være Norges fremste konkurransefortrinn. Derfor skal det bygges sterkere digital kompetanse. Og så skal det satses på næringslivet, gjennom innovativ bruk og deling av data, KI og nye teknologier som 5G. Digitalisering skal være drivkraft for omstillinger og for å skape nytt næringsliv og nye selskaper.
Regjeringen skriver også at de skal “begynne gjennomføringen av strategien umiddelbart”. Det kan være en fordel, for vi har ikke god tid. Som både Støre og Tung antydet i fremleggingen av rapporten, jobber de ikke akkurat deltid i Kina – som en slags betegnelse på at Norge ikke er det eneste landet som satser. Vi forholder oss til en verden der utviklingen går fryktelig fort, og hvor Norge er et svært lite land i en veldig stor sammenheng.
KI er et av de hotteste trendene disse dager. Et godt eksempel på det er selskapet Nvidia. I noen få år har produsenten av GPU-er lagt seg om fra å være et spillselskap med grafikkort til å levere de sterkeste AI-løsninger. Nå kniver Nvidia med Apple og Microsoft om å være verdens mest verdifulle bedrift, noe som var utenkelig for kort tid siden. Kappløpet om AI er sammenlignbar med den om internett for 20-30 år siden, bare enda større, råere og raskere.
Det er veldig bra at regjeringen har mye trøkk på digitalisering. Bare for noen få uker siden samlet Norden seg om et felles senter for AI. Det trengs, for tallene viser at de nordiske landene ligger bak de ledende nasjonene innen KI, som USA, Canada og Storbritannia når det gjelder investeringer og bruk av KI-teknologi. Ifølge Global AI Index er Finland høyest rangert på 10. plass, etterfulgt av Danmark på 16. plass, Sverige på 17. plass, Norge på 24. plass og Island på 40. plass.
Vi får håpe at regjeringen følger opp sine løfter. Det gjør man ikke alltid. I 2017 gikk Jonas Gahr Støre hardt ut og sa at Norge skulle bli best på e-helse innen 2025. Det var et fint løfte som ikke ble fulgt opp. Ingen husker løftet, det ble aldri satt ordentlig til verks.
Støre vant ikke valget i 2017, og løftet forsvant over sidelinjen. Til tross for det har Norge kommet seg i toppsjiktet når det gjelder “e-helse” – kanskje mest fordi andre land henger enda mer etter. For digitaliseringen innenfor helse går fortsatt sakte. Og noen signaler vi får er bekymringsverdig.
Onsdag besøkte jeg Oslo Business Forum, og 3000 entusiastiske ledere klappet hardt for foredrag fra øverste hylle. Deltakelsen var nesten 50 prosent opp fra 2023. Det går bra med norsk næringsliv.
Samtidig hører vi fra flere sider at man ikke har råd til å delta på EHiN. For eksempel forskere – både Nasjonalt senter for e-helseforskning og SINTEF sliter med nedbemanning og budsjettkutt. Også Folkehelseinstituttet må gjennomføre store besparelser. Fra KS hører vi at mange kommuner, som må ut med anskaffelser av nye pasientjournaler og velferdsteknologi, ikke har råd å komme seg til en møteplass som EHiN.
For å bli verdens beste nasjon på digitalisering trenger vi selvsagt mange gode og inspirerte ledere. Men hvis kompetansen tørket opp på den andre siden av samfunnet, blant forskere, kommuner, klinikere og helseforetak, vil digitaliseringen av helsesektoren gå betydelig saktere enn vi ser for oss.
2030 er et år som er valgt med tanken på at Ap også sitter i posisjon etter neste valg. Vi får se hvem som sitter i regjeringskvartalet, og om strategien følges opp helt inntil mållinjen.