Norge trenger krafttak for helseberedskapen
Regjeringen må derfor ta innover seg at «God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer», skriver Anne-Karin Rime.
Denne uken samles regjeringen for å starte arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Det engasjerer flere aktører, særlig i lys av dagens politiske situasjon, og med pandemien ferskt i minne.
Regjeringen må prioritere helsetjenesten høyere og styrke helseberedskapen, ikke minst i lys av den økte sikkerhetspolitiske usikkerheten i verden, skriver Legeforeningens president Anne-Karin Rime, på organisasjonens nettsted.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa viser med all tydelighet at helseberedskap er en del av totalforsvaret. Vi har en helsetjeneste i aktiv beredskap 24/7, som må kunne håndtere alt fra lokale ulykker til større kriser som pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser. Det krever en styrking av intensivkapasiteten, bedre sivilt-militært samarbeid og forutsigbar finansiering. Uten dette risikerer vi at både befolkningens trygghet og den nasjonale beredskapen svekkes, påpeker Rime.
Legeforeningen understreker også at sykehusene har vært under et sterkt effektiviseringspress siden 2008. Dette har ført til et betydelig økonomisk etterslep, utsatte investeringer og krevende arbeidsforhold for de ansatte.
Beredskap i krisetid
Anne-Karin Rime åpner Helsesikkerhetsdagen, som EHiN organiserer 2. april, på Legenes hus i Oslo. HSD25 har fokus på beredskap i krisetid.
Andre som deltar er Norsk Helsenett, Sykehus Innlandets PreVIS-prosjekt, Forsvarets seksjon for militært-sivilt samarbeid, Normen for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren, Helsedepartementets avdeling for beredskap, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF, KS, Helse Sør-Øst, Microsoft, Palo Alto og Otte.