Robust helseberedskap
Ordene fra myndighetene er klare – vi må forberede oss på usannsynlige scenarioer.
Publisert 03.03.2026
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
Vi lever i en urolig tid. Det er få som liker det, men vi må alle innrette oss for at det kan bli tider med mer ustabilitet. Det kan gjelde politisk polarisering, økt folkevandring, miljø- og klimakriser, og til og med krig. Konfliktene i Ukraina og Iran viser at digital sikkerhet har blitt en sentral del av balansen mellom stabilitet og ustabilitet.
Både Jonas Gahr Støre og andre regjeringsmedlemmer har påpekt det. I Helsetalen 13. januar sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre:
– Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden 2. verdenskrig og helsetjenesten vår må forberede seg på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. Folk skal merke at det satses på god helseberedskap over hele Norge, internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs programmer for blant annet helseberedskap.
Sikkerhetsproblemer er like gamle som datasystemer. Med en gang man begynner å samle inn data, lagre dem og dele dem, er det fare for at de kommer på avveie eller forringes.
Vi lever i et samfunn der bruk av data dras ut i det ekstreme. Det er få samfunnsområder som fungerer fullt ut når datasystemer ikke virker godt nok eller blir slått ut helt. Helseberedskapen skal verne liv og helse i ekstraordinære hendelser av ulik karakter og varighet og sikre nødvendige helsetjenester i krise og krig, heter det på regjeringens nettsted.
2026 er totalberedskapsår i Norge. Gjennom året skal Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv og befolkningen øve sammen for å sikre samfunnet. Målet er bedre samhandling, økt egenberedskap og styrket nasjonal sikkerhet.
Og mens tiden går, står vi opp i nye situasjoner. Krigen i Ukraina har trukket seg ut i sitt femte år. Og spenningene mellom USA, Israel og Iran har medført en krig i Midtøsten, der vi bare kan ane konturene av. Følgene for økonomi, reiseliv, politikk og mennesker er enorme.
I Norge er forventningene til digitalisering og kunstig intelligens enorme. Det står i stor kontrast til usikkerheten i verden, og spørsmål om eierskap av data i de ulike systemene. Samtidig er trygg kommunikasjon og god og pålitelig dataflyt i kriser helt sentralt for å håndtere dem på riktig måte.
Helsesektoren er spesielt utsatt. I en krisesituasjon, eller til og med en krig, vil helsetjenestene belastes og omstilles. Samtidig vil det være like mange som nå som trenger hjelp og oppfølging som “vanlige pasienter”. Med det vil helsesektoren måtte forbedere seg på et dobbelt sett av oppgaver.
EHiNs Helsesikkerhetsdagen setter nettopp fokus på disse teamene, med dataene sentralt. Hvordan opprettholder man trygg bruk av data og kommunikasjon i en krisesituasjon?
I år avholdes Helsesikkerhetsdagen sammen med Helsedatadagen på torsdag 9. april. Det er en symbolsk dato, litt tilfeldig, men likevel en god påminnelse om hva som skjedde for 85 år siden.
Vi jobber fortløpende med programmet og partnere, følg med for å være oppdatert.