Schremselspropaganda?
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 21.02. 2025
Når AI sammenlignes med atombomben er det på tide å sette seg sammen i Norden.
Det er en merkelig tid vi lever i. Mye av det vi «voksene» tok for gitt, har i det siste blitt hardt utfordret av politikk og teknologi, og en uforutsett blanding av de to.
Det utfordrer troen på en heldigitalisert verden, hvor tanken om at fri tilgang til informasjon og digitale verktøy skulle frigjøre oss var fristende og overbevisende. Og det er den, delvis, fortsatt. Samtidig ser vi grenser for optimismen som mange har hatt tidligere.
Vi har tidligere sett at Tim Berners-Lee, også kalt internettets far, uttrykte bekymring for hvordan internett utviklet seg. Han pekte på personvern og desinformasjon. Han mente også at makten gjennom teknologi ble samlet for mye hos noen store aktører. Han nevnte Google, Facebook og Amazon. Fra de sistnevnte to har både Mark Zuckerberg og Jeff Bezos vært med på innsettelsen av Donald Trump. Og Elon Musks DOGE-prosjekt er en uhyggelig blanding av næringsstruktur og politikk.
Og verden er “snudd på hodet” i løpet av noen få uker. I hvert fall leser vi det ofte i avisene. Det gjenstår å se. Det virker heller at verden er snudd tilbake til der den har vært store deler av historien – en verden der makt rår og enkelte menn(esker) bestemmer takten i utviklingen. Vi leser gjerne om Napoleon eller romerske keisere, men er mindre begeistret for dagens diktatorer.
For noen år siden advarte Max Schrems oss for bruk av digitale tjenester utenfor EU. Det førte til Scherms II-dommen, der han fikk medhold etter å ha klaget til det irske datatilsynet for å stoppe overføringen av personopplysninger mellom Facebook Irland og Facebook i USA. Han begrunnet dette med at personopplysningene hans ikke var godt nok beskyttet i USA.
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Schrems
https://www.digdir.no/handlingsplanen/hva-er-schrems-ii-dommen/2581
Mange i Europa mente at Schrems II-dommen var en overreaksjon. Det må jo være fullt mulig å bruke (amerikanske) skytjenester for lagring av data, også når det gjelder helse. Ingen forventer vel at en amerikansk president blar seg gjennom våre pasientjournaler under en kaffe for å sjekke våre kjønnssykdommer eller psykiske problemer. Tenkte mange.
Nå, etter noen uker med Trump og hans gjeng i noen av USAs mektigste seter, bør vi kanskje revurdere hva Max Schrems advarte mot. For all del, jeg har ingen tro på at vi skal droppe de store amerikanske tek-selskapene, men ropet om at en enda sterkere europeisk og nordisk tilnærming bør bli høyere. Teknologi inntar en såpass sentral rolle i samfunnet vårt, inn i de mest kritiske områder som helse, at vi må ha sterk bevissthet for hvordan vi håndterer våre data. I likhet med satsingen på forsvaret, bør vi legge vesentlig større pengebeløp og innsats for å være med i IT-kappløpet.
I et intervju med Dagens Næringsliv sier Torgeir Waterhouse, tidligere ansatt i IKT-Norge og nå i konsulentselskapet Otte, følgende om AI:
“Utvilsomt er det slik at AI representerer så kraftige teknologier at den har potensialet til å utslette oss. Den har mange likhetstrekk med atombomben. Ekspertene advarte mot den også, også dem som var med på å utvikle den. Også Einstein. Vi ser de samme advarslene med AI nå.”
Å sammenligne AI med atombombene er ingen Schremselspropaganda. Det er tvert imot en oppfordring til å tenke kritisk, skaffe et enda bedre nordisk samarbeid, bygge gode kompetansesentre, og stimulere utvikling av innovasjonsmiljøer med reelle rammer for å bli konkurransedyktig internasjonalt. Det må vi gjøre i Norge og med våre nærmeste allierte, som våre naboer i Norden.
Waterhouse utdyper dette i intervjuet: “Kraften i AI betyr at vi må ha kontroll med hvem som styrer AI, og hvordan. «Vi må lære mer om den og sette rammer for bruken.”
Det kunne vel kanskje ikke blitt sagt bedre enn det.
EHiN organiserer en Helsesikkerhetsdag 2. april, med fokus på Helsetjenester i krisetider – registrer deg her.