Hopp til innhold

Trumps store AI-bløff

USAs nye president vil bruke en kvart oljefond på kunstig intelligens. Skal vi frykte eller juble?

Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 23.01.2025


Det har vært en spenstig uke. Nesten hadde vi glemt hvordan det var å ha Donald Trump som president for verdens mektigste land. Under Biden senket mange av oss skuldrene og åpnet nettavisene for å se hva som skjedde i verden. Nå er vi igjen der at vi spent åpner mobilen for å se hva Trump har funnet på nå i natt. På bare noen få dager ble USA, og dermed resten av verden, tatt på senga og satt på hodet.

Men ikke alt Trump sier har kjøtt på beina. Onsdag denne uken kunngjorde han at USA skal satse stort på kunstig intelligens, eller AI og KI. Med noen store tekmoguler ved sin side lanserte han Stargate (“You can write that name down”). Prosjektet støttes blant annet av Softbank-sjef Masayoshi Son, Oracle-sjef Larry Ellison og OpenAI-sjef Sam Altman. De tre konsernene alene har lovet å investere 100 milliarder dollar i første omgang. Dette skal etter hvert økes til 500 milliarder dollar, noe som tilsvarer cirka hver fjerde krone i Norges oljefond.

Det er mye penger, og det er en voldsom stor satsing. Samtidig er det fornuftig å se litt bak tallene. For det første er det ikke Trumps regjering eller USA som investerer de enorme summene, det er tek-selskaper som faktisk har de pengene på bok. Ser man på verdiene av de amerikanske store teknologibedriftene, har de utviklet seg til svimlende størrelser som vi aldri har sett maken til i historien.

Trump er heller ikke den som er triggeren for at det investeres i AI. Kunstig intelligens kan ses som neste steg i anvendelse av data, noe som gjennom økning av prosessorkraft og bedre programvare har blitt såpass sterk at vi ser tilpasninger som overgår våre menneskelige kapasiteter. Men det er neppe noe nytt at de store amerikanske tek-selskapene investerer i ny teknologi, det er bærebjelken til hele tek-revolusjonen, og pengene som nå investeres i AI er heller ikke oppsiktsvekkende mye, hvis man ser på de aktørene som er med i det. For dem handler det om deres fremtid, og de har nok å investere.

Visjonene som kommer frem skaper også håp. For eksempel at kreftgåten skal løses, og kanskje også alzheimer og andre sykdommer. Det har vært et håp og en visjon lenge – Trumps ord ligner på det Bill Clinton sa i 2000 da det første menneskelige DNA var sekvensert. “Nå kan vi løse alle gåter innen medisin».

Det er altså ikke Trump som egentlig skaper noe nytt. Det er tek-selskapenes innflytelse som for de fleste kommer litt som julekvelden på kjerringa. Selv om vi har diskutert påvirkningen av sosiale medier på unge og kanskje i valgkampanjer, hadde få sett for seg en gjeng med tek-sjefer i ryggen til Trump på innsettelsesdagen.

Men leser man de økonomiske tallene jevnlig, er det helt opplagt hvor stor teks påvirkning på verden er. De fem største selskapene målt i verdi (NVIDIA, Apple, Microsoft, Amazon og Alphabet/Google) er rene tek-selskaper. Også Tesla, Meta/Facebook og Broadcom står i topp ti.

Og det er nettopp denne maktforskyvningen som er både interessant og skremmende. I en relativt ny bok, som jeg nylig fikk, men ikke har rukket å lese, skriver den greske økonomen Yanis Varoufakis om “Technofeudalism”. Han skisserer et dystert bilde, der klassisk kapitalisme er erstattet av et nytt oligarki av tek-gründere.

“Capitalism is dead. The owners of big tech have become the world’s feudal overlords. Insane sums of money that were supposed to re-float our economies in the wake of the financial crisis and the pandemic have ended up supercharging big tech’s hold over every aspect of the economy. Capitalism’s twin pillars – markets and profit – have been replaced with big tech’s platforms and rents. Meanwhile, with every click and scroll, we labour like serfs to increase its power.

Welcome to technofeudalism.”

Altså, veldig lite av det Trump sa om Stargate er nytt. Visjonene har vært der lenge, pengene har grodd gjennom årene og tek-selskapenes innflytelse har økt stadig til et ukjent nivå. Han tar bare æren for neste bølge av teknologi. Det som er nytt er at det ligger en blanding av politikk, næringsliv, innovasjon, visjoner, makt og penger til grunn, som kan skape noe som er veldig stort og gjør oss i resten av verden veldig avhengige.

Vi har i Norge og Norden nødt til å se oss om. Hva betyr dette for oss? Det er supert hvis vi kan løse mer av kreftgåten, men hvordan kan vi beholde vår suverenitet? Hvordan kan vi lære av sammensetningen USA bruker for å skape et samspill mellom penger, næringsliv, innovasjon og politikk? Fungerer vårt virkemiddelapparat og våre politiske visjoner når vi står over for en såpass sterk allianse?

Det blir spennende å se om noen av de politiske debattene i valgåret 2025 plukker opp noen av disse trådene. Ambisjonen om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land blir litt bleik når vi ser USAs mega- og MAGA-satsing.

Scroll til toppen