Vi må prioritere fremtiden
Det er usikkert om Norge tar innover seg den enorme kraften som ligger i bruk av helsedata.
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 14. april 2025
I den nye prioriteringsmeldingen, Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, tas det opp svært vanskelige temaer. Å vurdere hvordan man skal bruke ressurser for å hjelpe folk i vanskelige situasjoner opp mot hverandre er en øvelse som krever høy faglig tyngde og en god etisk forankring.
I Norge ønsker vi å gjøre dette basert på felles prinsipper, ikke basert på penger eller hierarki. Alle menneskeliv er like mye verd og alle mennesker har rett på den samme behandling. Likevel finnes det situasjoner der vi må ta valg.
“Å prioritere betyr å sette noe fremfor noe annet. I helse- og omsorgstjenesten kan man skille mellom to typer situasjoner hvor det prioriteres: Den første dreier seg om å ordne køen; alle får, men noen må vente. Den andre situasjonen handler om at noen får, mens andre ikke får.“
Legevitenskapen har på kort tid opparbeidet enorme mengder med kunnskap. Det er historisk sett ikke veldig lenge siden at amputasjon og blodsetting var vanlig, hygiene var praktisk talt fraværende og tannverk var en viktig dødsårsak. Vitenskap og forskning har gitt oss mye innsikt i kroppens tidligere mysterier. Også for kompliserte sykdommer som kreft faller dødeligheten fra år til år, gjennom stadig bedre metoder og kliniske studier.
Med det i bakhodet er det litt underlig at man i denne nye meldingen fortsatt viser lite forståelse for tiden som ligger foran oss. Hvis vi ser tilbake på de raske endringene hittil, vil vi kunne anta at vi vil se enda raskere endringer i fremtiden. Meldingen burde ha tatt mer høyde for at vi er midt i en teknologisk storm som vil kunne rokke med mye av våre kliniske tradisjoner, særlig når det gjelder diagnose og behandling.
Begrepet “helsedata” er i ferd med å få en ny dybde, når man kan koble ulike datakilder opp mot hverandre, og hvis man i tillegg kan bruke kunstig intelligens, får man kilder til forskning og beslutningsstøtte som i stor grad kan påvirke prioritering av ressurser.
Vil du lære mer om hvordan vi kan bruke helsedata og ny teknologi i prioritering og beslutningsstøtte? Bli med på Helsedatadagen 2025 – 6. mai!
Det kan være ganske enkle løsninger, som det finske selskapet Medbase som samler enorme mengder kunnskap om legemidler fra hele verden til beslutningsstøtte. Det kan være så komplisert som genomikk, der komplekse DNA-modeller vil gradvis fortelle mer om hvordan hver kropp reagerer på hvilke behandlinger og legemidler. Og vi vil også stadig finne flere sammenhenger mellom livsstil, miljø, mat og helse, blant annet basert på app-er, pulsklokker og digitale dagbøker.
Og der ligger enda større muligheter i kombinasjonene av flere prosesser samtidig – genomikk, registerdata, kunstig intelligens, raskere forskning gjennom blant annet Real World Data, krysskunnskap om legemidler, predikering av hendelser osv.
Prioriteringsmeldingen har noen små kapitler der det digitale meldes, men med lite styrke og fremtidsvisjon. Det stopper opp i litt byråkratiske intetsigende formuleringen som:
“Kunstig intelligens er et fagområde som er i rask utvikling, og treffes av europeisk og nasjonalt regelverk om helsefaglig forsvarlighet, tilgang til helseopplysninger, datahåndtering og automatiserte beslutningsprosesser. Videre er det viktig å ta hensyn til personvern og informasjonssikkerhet knyttet til bruk av ulike KI-verktøy. I tillegg er det behov for gode risikovurderinger, validering og kvalitetssikring.”
Det skaper ingen innovasjon.
Man kan selvsagt si at det allerede er skrevet nok utredninger og direktiver om digitalisering og AI, og at de kan brukes. Men skal vi ha en integrert samfunnsrettet modell for helse, der offentlig, innbyggere og næringsliv kan jobbe sammen om et forsvarlig helsesystem basert på et digitalisert samfunn, der vi beholder vår autonomitet og våre etiske verdier, trenger vi en sammenhengende forståelse for teknologiens enorme kraft i årene fremover.
Det skal også med i fortellingen at vi neppe vil kunne prioritere som nå, med dagens samfunnsutvikling. En endrende demografi gir oss flere eldre, med tilsvarende flere sykdommer. Nye og mer komplekse behandlingsmetoder vil føre til flere muligheter og dyrere valg. Og mangel på personal vil tvinge frem en mer forebyggende måte å tenke på, der vi må bruke helsedata for det de er verdt, og involvere innbyggerne mer i sine helseprosesser.
Det setter oss overfor vanskelige valg, og utfordrer de eksisterende rammene for prioritering av ressurser, behandling og legemidler. Leser man den nye prioriteringsmeldingen, er det sørgelig lite fremtidsrettet.
Skal vi klare å møte fremtidens behov og sikre rettferdig prioritering i en digital tid, må vi tørre å tenke større – og sammen.
Bli med på Helsedatadagen 2025 den 6. mai, og ta del i samtalen om hvordan helsedata, teknologi og felles verdier kan forme en bærekraftig helsetjeneste for alle.