Ville Vestre!
I år bruker Jan Christian Vestre 7,5 ekstra milliarder på å kutte ned ventelister – cowboy-tilstander eller en god investering?
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Dato: 11. oktober, 2024
Litt uventet kom Jan Christian Vestre i år inn som helseminister, etter at Ingvild Kjerkol måtte gå på grunn av antatt masterjuks. Det var for første gang siden Jonas Gahr Støre ble helseminister i 2012 at denne stolen ble inntatt av en person som ikke hadde jobbet med helsepolitikk før. Både Bent Høie og Kjerkol hadde lang forankring i helsepolitikken før de ble ansatt som landets øverste myndighet på området.
De fleste som har vært i kontakt med den nye helseministeren Jan Christian Vestre er enige om at han har en aldri avtagende energi og optimisme til å løse problemer. Og det kommer godt med i en helsesektor som er under sterkt press og foran en lang og inngripende transformasjon. Våre helsesystemer angripes fra to sider. Det ene angrepet finner vi i utredninger som Morgendagens omsorg, allerede mer enn ti år gammel, og rapporten fra Helsepersonelskomisjonen i 2023 – demografien av befolkningen endrer seg, og vi har ikke råd, mennesker eller ressurser til å fortsette med å levere helsetjenester som før. Det andre angrepet kommer fra teknologisiden. Kunstig intelligens, sensorer, økende datastyrke, integrerte plattformer, talegjenkjenning og mye mer vil revolusjonere helsevesenet i årene som kommer.
Med det trenger vi visjonære ledere som tør å sette en klar retning for resten av landet. Vestre virker med det riktig mann på riktig plass – som Karianne Tung har bevist seg å være riktig kvinne på toppen av digitaliseringsdepartementet. De to spytter ut med fremtidsholdbare planer om hvordan Norge skal holde stand mot de to nevnte angrepene. Tung lanserte for et par uker siden en ny nasjonal digitaliseringsstrategi med ingen ringere ambisjon enn at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Sånne visjoner trenger vi – uansett hvor våsete begrepet “verden beste” klinger – og det setter en standard for oss alle.
Vestre lanserte før sommeren sitt “ventetidsløfte”. Innbyggere må i dag vente vesentlig lenger på å få behandling enn noen år siden, og ventetiden var på vei videre oppover. Med løftet fulgte to milliarder kroner til helseforetakene. Nå i det nye Statsbudsjettet, som ble lagt frem sist mandag, ligger det 5,5 nye milliarder for oppussing av ventelistene. Det er svimlende summer, men med en liten titt på sykehusbudsjettene vet man at mye av dette kan fort forsvinne gjennom rørpostsystemets usynlige krinkler og kroker.
Budskapet og pengene mottas med jubel, men ikke alle er imponert. Kurt R. Brekke, professor ved Norges Handelshøyskole, skriver en kommentar i DN denne uken: “Det hjelper jo ikke å bare kaste penger etter problemene.”
“Store ekstramidler i statsbudsjettet er litt som å tisse i buksen når det er kaldt. Det blir først varmt, men på sikt kan det bli kaldt. Se bare på ekstramilliardene til sykehusene.” skriver Brekke.
Det kan være en idé å lytte til økonomer – det er mye penger i helse. Ifølge Statistisk sentralbyrå viser tall at “de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 453 milliarder kroner i 2022. Det er 29 milliarder kroner mer enn i 2021. Samlede utgifter til helse i Norge utgjorde 83 100 kroner per innbygger i 2022.” Hvis veksten har holdt seg vil vi i år bryte grensen til 500 milliarder kroner. Da er økonomi og finansielle insentiver innen helse noe som kan påvirke samfunnet i stor grad. Altså – måten penger brukes på har mye å si på effekten man får. Og da er det ikke alltid lurt å se på helsegevinsten ved nye tiltak.
Brekke argumenterer at pengene i stor grad vil gå til ekstra leger og sykepleiere, som ifølge han er en midlertidig investering som kan slå hardt tilbake.
“Når dette skal gjøres på kort tid, med ekstraordinære budsjettøkninger, vil man forvente store kostnadsøkninger som vil være vanskelig å håndtere for sykehusene når hverdagen kommer tilbake. Da blir det i beste fall bare en kortvarig nedgang i ventetider for pasientene.”
Brekke kan ha rett til at den økonomiske modellen til ventetidsløftet kan medføre risiko, og at å ansette flere leger og sykepleiere ikke en god plan. Det vil sykehusene også neppe gjøre – det finnes rett og slett ikke flere leger og sykepleiere. Det ventetidsløftet baserer seg på blant annet bedre oppgavedeling, slik at de kliniske ressurser bruker tiden sin på det de kan best, som ifølge beregninger fra HOD spare opp til 4500 årsverk, og investeringer i ny teknologi som kan bidra til bedre ressurstyring, bedre logistikk og bedre kommunikasjon.
Altså, hvis disse pengene går til midlertidige ansatte er jeg helt enig med Brekke at det er temmelig meningsløse penger – selv om pasientene det gjelder selvsagt for en vesentlig bedring ved kortere ventetid. La oss håpe og forvente at helseforetakene er smartere enn det, og at pengene brukes i dypdeinvesteringer i ny teknologi og nye arbeidsrutiner. Teknologi som finnes, men brukes for lite.
I så fall er Vestres pengegalopp ikke en risikabel rodeorunde, men et modig tiltak og en solid utbygging av de rammebetingelsene vi trenger for å gjennomføre den store transformasjonen som vår helsesektor står foran.