Hopp til innhold

Kommentar: Bruk av IT-ressurser i et lite land

EHIN-KOMMENTAR: Hvordan skal Norge holde kurs i teknostormen som kommer til å bryte opp helsevesenet?

2020 ble et år med et enormt løft for digitale løsninger i helsesektoren. 

Både spesialisthelsetjeneste, fastleger og hjemmeoppfølging av pasienter fikk over natta helt nye rammer for hvordan de skulle jobbe, blant annet med bruk av teknologi, som videokonsultasjon. 

“Lyndigitalisering er en realitet” oppsummerte direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus (OUS) om endringene som kom i kjølvannet av pandemien i Norge, på Dagens Medisins Helsedagen.

Selv om den utløsende faktoren måtte være en internasjonal krise, har det ligget i forventningene at alt som faller under “helse” vil gjennomgå en disruptiv endring på grunn av teknologi. Lignende endringer har vi sett i finansbransjen, der VIPPS og kryptovaluta setter bankens og til og med nasjonalstatens eksistens under press. Reisebransjen er snudd opp ned, restaurantene tjener stort på Foodora, og butikk og logistikk har helt andre rammer enn for ti år siden. Bare prøv å finne et postkontor.

Det samme vil skje med helse i dette tiåret, hvis vi tar 2020-2030 som en slags innrammet epoke. Der 2010-2020 var preget av pasientjournal, velferdsteknologi, rigging av et direktoratet for e-helse og en helsenæringsmelding, vil det kommende tiåret være preget av helsedata, kunstig intelligens, persontilpasset medisin, en mer personsentrert og forebyggende helsetenkning, sykehus som flytter hjem til oss og helt nye kommunikasjonsmetoder.

Dette vil medføre mange utfordringer. En av dem er hvordan vi i Norge skal fordele it-ressurser over landet, fagområder og prosjekter. Ikke minst hvordan de skal fordeles over offentlig og privat sektor, samt å skape et godt samarbeid.

I rapporten “Én digital offentlig sektor – Mål og innsatsområder i digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025” står det at “Norge er i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester. I 2017 hadde 9 av 10 personer i Norge hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året.” I tillegg står det skrevet at vi trenger et “felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling.”

Innen helse har “Én innbygger – én journal”-visjonen ligget til grunn for store prosjekter som Helseplattformen i Helse Midt og Akson for kommunehelsetjenesten. Begge er direkte omdiskutert, særlig temaet bruk av utenlandske it-selskaper og konsulenter.

Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester hos Oslo kommune, sier i en podcast med Teknisk Ukeblad:

“Det er noen grunnleggende premisser når det gjelder teknologi. Teknologi er i ferd med å bli en del av kjernevirksomheten vår, som en ekstrem viktig komponent av det vi driver med. Og teknologi er i en rivende radikal utvikling.”

Deretter hevder han: “Som eier av en eller annen forretning må du eie teknologien, du må forstå teknologien og du må kontrollere teknologien. Med det kan den ikke bare “kjøpes inn”.

Ved siden av spørsmålet om hva som skal gjøres innen helse i årene fremover, blir det altså viktig å avklare spørsmålet om hvem som skal gjøre det.

Hvordan skal vi rigge Norge for den store digitale omstillingen, både innenfor helse og andre områder. Vi lever i et relativt lite land der antallet mennesker med it-kompetanse er begrenset. 

Skal de klokeste it-hodene jobbe i offentlig sektor eller være konsulenter som settes inn på ulike plasser og videreføre deres prosjektkompetanse? Et ønske er at vi bygger en helsenæring i Norden – skal start-ups konkurrere med sykehus, direktorater og kommuner om å ansette folk? Og hvordan sikrer forskningsinstitusjonene seg nok digital kompetanse til å kunne ta i bruk ny teknologi på en internasjonal konkurrerende måte?

Følg med på webinaret “Bruk av IT-ressurser i et lite land”, 13. januar kl 10-11.30.

Skrevet av Nard Schreurs

Har du en kommentar? Send den til nard@ehin.no

Scroll til toppen