Mer olje til helse
Kan oljefondet redde Europas biotek-sektor? Ikke uten å bryte ned grensen mot digital.
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
Publisert: 11.02.2026
På Life science konferansen i Oslo er det mye fokus på hvordan man skal finansiere både forskning og innovasjon. Her oppstår et komplekst bilde der både forskere, helseaktører, individer, næringsaktører og investeringsfond skal samarbeide rundt felles mål. Det er langt fra alltid enkelt, og Norge har historisk sett magre resultater sammenlignet med andre land.
Som Jonathan Gertler, leder for Back Bay Life Science Advisors, formulerte tydelig, og litt kaldt: investorer er ikke med i gamet på grunn av samfunnsverdiene sine. De vil tjene penger. I Norge synes vi stort sett ikke at det er en god kombinasjon.
Her er det en tynn, men viktig skillelinje. Vi aksepterer at noen tjener penger på en god idé, et godt produkt eller en helsebringende tjeneste. Men investerer man penger for å tjene mer penger, da sklir man lett inn til gruppen “velferdsprofitører”. Og det vil få være.
Hvordan frister vi da investorer å sette pengene sine på innovativ forskning som skal skape bedre diagnose og behandling?
Gertler har både gode og dårlige nyheter. Han mener at biotek har sett sine beste tider, og at viktigheten av biotek vil avta. AI beskriver bioteknologi som “en teknologi som bruker levende organismer, celler eller deler av disse til å utvikle produkter, forbedre planter og dyr eller løse problemer innen medisin, landbruk og miljø. Det spenner fra tradisjonelle metoder som ølbrygging til moderne genteknologi som CRISPR for å endre arvestoff.” La oss droppe ølbryggingen, men se på helseområdet.
Hvorfor er biotek ikke så hot som før? Svaret er en forskyvning til andre områder, der det er enklere å skape verdi, raskere å drive forskning og lettere å tjene penger. Tradisjonell biotek krever mange milliarder for å finne nye løsninger, mange prosjekter mislykkes eller legges på is, investeringene er store og har høy risiko. Nyere områder som medtek, helsetek og digital tek er på vei opp. Andrew W. Lo fra MIT Sloan School of Management forklarte det tydelig:
–Å sette opp et selskap rundt bioteknologi koster mange hundre millioner dollar. Et programvareselskap eller en app kan starte med en investering på en million dollar eller enda mindre. Skalerbarheten på selve investeringen er mye større, mens risikoen er mye lavere.
Det er likevel land som lykkes med det, som Danmark. Danmark har gjennom intensiv jobbing opparbeidet seg en høy status internasjonalt på Life Science, med Novo Nordisk som flaggskip. En tydelig strategi kombinert med godt samarbeid mellom offentlig og privat kapital har ført landet til toppen av listene over studier per innbygger, andel av bruttonasjonalproduktet fra life science, og antall selskaper som driver innovasjon innen helse.
Men budskapet fra våre naboer er dystert. USA ligger langt foran oss, Europa er på vei nedover, og Kina er på vei opp, er budskapet fra Peder Søgaard-Pedersen, direktør av Danish Industry Life Science. Han mener vi må bygge en europeisk motorvei for å stå imot de internasjonale kreftene.
–Vi trenger økosystemer som henger sammen, sier Søgaard-Pedersen.
Hvordan skal vi bygge dem? Flere aktører, som Novo Nordisk Foundation og Investinor, viser til det norske oljefondet. Her ligger det over 20 000milliarder kroner. Det er fryktelig mye penger, som nå investeres i mange forskjellige satsinger, uten en spesiell retning.
Tanken er interessant – når man sitter på en av verdens største pengesekker, hvorfor ikke bruke den til å bygge en helseindustri som gavner hele Norden og Europa? Selvsagt, “bruk oljefondet” er et populistisk utsang som er lett å si, og vanskelig å følge opp. Jeg skal derfor ikke uttale meg for eller imot – men det er helt sikkert at vi satser på våre sterke sider i Norden for å henge med nordisk samarbeid., Nordisk samarbeid må være et mål, sa en av Novo Nordisk toppleder, Jeppe Theisen. Han påpekte at det ikke bare er utfordringer vi ser foran oss, men også muligheter.
Minst like viktig som å samarbeide mellom land er det å samarbeide mellom siloer. Mens kunstig intelligens, digitale plattformener, superdatamaskiner og datasentre er drivere bak innovasjon, må det som er “life science” og “bioteknologi” ikke bli sittende i sine egne ekkokamre, men vi må bryte ned det som står mellom dem og “digital” og it-selskaper. Først da kan vi bygge en omgivelse som virkelig kan fremme et innovasjonsmiljø som kan måle seg med de største i verden.
Se hele programmet til Norway Life Science Conference her: