Monopolisten vs staten

Norge ser likevel ut til å få en felles kommunal journal. Er det et problem?

Nard Schreurs, EHiN
29.09.2026

---

Det norske kommunemarkedet for pasientjournaler eksploderte etter at myndighetene bestemte seg for å droppe ideen om å ha en felles kommunal journal, tidligere også prosjektet Akson. Denne tanken har lammet en sunn og stabil utvikling i kommunemarkedet i mange år. For leverandører er det en svært krevende øvelse å ha oppdatert programvare ferdig utviklet når man ikke vet om eller når man kan selge produktet sitt. I over et tiår stod utviklingen nærmest stille, og kommunene har måttet forholde seg til gammel teknologi. Hva det har kostet i penger, ressurser, frustrasjon, tapt livskvalitet og til og med menneskeliv, er vanskelig å beregne. 

Samspill mellom offentlig og privat er et betent tema, og det er ikke lett å finne gode modeller. Men vi vet at kommersielle leverandører uten et reelt marked å selge til ikke driver frem innovasjon. Gode ideer dør i en mølje av pengejakt, organisasjonsbygging, uendelige runder med små anbud, juridiske retningslinjer og digital sikkerhet. Å drive et selskap og levere kvalitetssikrede produkter krever en viss størrelse. Det som er mest uheldig er myndigheter som skaper usikkerhet, som stadig tar nye veivalg og er utydelige i hva rollene til næringsaktørene er.

Etter at det kommunale markedet åpnet seg for et par år siden har det vært livlig anbudsaktivitet rundt omkring i hele Norge. Endelig kunne kommuner skaffe seg moderne EPJ-er, og det skapte mye energi og innovasjon. Og nå som kommuner med til sammen over halvparten av Norges befolkning har skaffet seg nye pasientjournaler, er det én vinner. Det er Aidn.

Aidn er en del av samme gruppe som DIPS, som leverer pasientjournaler til sykehus, men de to er helt adskilte selskaper. Aidn har både vært dyktig med produktet sitt og heldig med timingen, og har nå hatt kontraktsignering med 57 prosent av Norges kommuner, som har ca 45 prosent av befolkningen innad sine kommunegrenser.

Og nå kommer stadig flere stemmer inn som advarer mot et “monopol” i Norge. Kan det være slik at Aidn tar alle kommuner? Det er et scenario som ikke er helt umulig. Det norske selskapet Visma trakk seg fra helsemarkedet etter at de innså at de hadde sovet i timen, og deres produkter trengte for mye tid til å oppgraderes. Det er synd, vi snakker her om et godt norsk industrieventyr. VIsma ble startet i 1996, og er en av Norges største it-bedrifter. Utenom Aidn er fortsatt Tieto Care og danske Systematic med sine EPJ-er i anbudene.

Spørsmålet om et “monopol” er heldig eller ikke, svinger med vinden. Mange mente at Helse Midt ikke skulle velge DIPS, da de skulle skaffe seg en ny EPJ. Med det hadde DIPS hatt 100 prosent av sykehusmarkedet. Men da det oppstod problemer med Helseplattformen og Epic var det mange stemmer som mente det var latterlig at vi ikke hadde kun ett system i Norge, men to!

Akkurat som med Akson og Felles Kommunal Journal er det ikke fornuftig å ha en mastodont som er overalt. Samtidig er det mange fordeler å skalere løsninger og dele data når man har et godt integrert system fra samme leverandør. 

Det viktigste er at dataene ikke låses inn i ulike systemer som har trøbbel med å snakke med hverandre. Nettopp derfor har EU satt i gang European Health Data Space, som fremtvinger en slags harmonisering av pasientjournaler. Prosjektet har utvilsomt mange utfordringer, men peker i riktig retning.

Så spørsmålet om et “monopol” er på mange måter uinteressant. Vel så viktig er spørsmålet hvordan dataene i systemene håndteres, og om de kan kommunisere med andre systemer.