Når leger blir kunstige
Kan vi stole på kunstig intelligens? Og er det et alternativ?

Artikkel: Nard Schreurs, EHiN
Publisert: 29.04.2026
Denne uken lanserte OpenAI en spesiell versjon av ChatGPT for klinikere. ChatGPT for Clinicians ble lansert 23. april 2026 – og er gratis for verifiserte leger, sykepleiere, legeassistenter og farmasøyter i USA.
På den norske delen av selskapets hjemmeside heter det:
“Vi introduserer ChatGPT for klinikere, en versjon av ChatGPT som er utviklet for å støtte kliniske oppgaver som dokumentasjon og medisinsk forskning, slik at du kan fokusere på å gi pasientene behandling av høy kvalitet. Vi gjør det kostnadsfritt for alle bekreftede leger, NP-er, PA-er og farmasøyter, med oppstart i USA.”
https://openai.com/nb-NO/index/making-chatgpt-better-for-clinicians
Her får man gratis beslutningsstøtte og kunstig intelligens. Skummelt, tenker du? Kanskje. Ifølge en undersøkelse av American Medical Association, som siteres av Open AI, er legers bruk av KI nå på et rekordhøyt nivå. I 2026 svarte 72 prosent av legene at de nå bruker kunstig intelligens i klinisk praksis. Det var opp fra 48 prosent året før.
Tallene er kanskje litt lavere for norske leger, men i en undersøkelse presentert av Felleskatalogen under Norm-konferansen forrige uke viste det seg at over halvparten av allmennleger og over halvparten av farmasøyter hadde aktivt brukt generativ KI for å hente inn informasjon om legemidler. Og det i løpet av de “siste 14 dagene”.
Nå dét er skummelt. For vi vet ikke hva de har brukt og hvordan de passer det inn i det daglige arbeidet. Altså, vi mangler kvalitetssikring på bruk av KI, Google og andre formelt ulovlige måter å hente inn informasjon. Vi vet også at kunstig intelligens forteller de blankeste løgn uten å blunke. Hallusinering kalles det. Det kan skyldes dårlig datakvalitet, eller mangel på nok datagrunnlag til å gi riktige svar. Men generativ KI er lært opp å svare pent – selv om svaret er bare svada.
Det sies at de fire største tekselskapene investerer i år like mye penger i KI som hele Europa gjør i forsvaret sitt. Altså Amazon, Google, Microsoft og Meta planlegger å investere over 700 milliarder dollar i AI-infrastruktur i 2026 alene. Det er ca 33 prosent av hele Oljefondet – og neste år blir det neppe mindre investeringer. Europas NATO-allierte (utenom USA) er anslått å bruke rundt 600–610 milliarder dollar på forsvar i 2025. Europas NATO-allierte (utenom USA) er anslått å bruke rundt 600–610 milliarder dollar på forsvar i 2025. Tygg på det.
Det betyr at utviklingene vil gå fryktelig raskt. Det betyr også at norske myndigheter, som ønsker mer kontroll på KI, er på riktig vei – men de må springe veldig fort hvis de skal holde tempoet som tekigantene legger opp til. For ellers blir Karianne Tungs Plan B fort en Plan C, Plan D, eller enda lengre ned i alfabetet.
Jeg spurte min “venn” Claude.ai hva hun/han/hen mener om OpenAi´s satsing på ChatGPT for klinikere. Svaret var at “dette er veldig ferskt og spennende!” For Claude er ganske jovial og skaper en god stemning i dialogen – selv om det er «kald teknologi”.
Claude husker vår forrige samtale også, og kan hente den opp. Vi diskuterte om kunstig intelligens er digitalisering, eller noe annet.
– Det bekrefter poenget ditt – Dette er langt utover «digitalisering». Dette er AI som aktivt støtter klinisk beslutningsstøtte.
Og så vet den å sjarmere, røveren:
– EHiN er mer relevant enn noensinne – Dette er akkurat den type utvikling som gjør EHiN til en kritisk møteplass. Hvem skal sette standardene for AI i norsk og nordisk helsevesen?
Ja takk.