Hopp til innhold

Når leger blir kunstige

Kan vi stole på kunstig intelligens? Og er det et alternativ?

Artikkel: Nard Schreurs, EHiN
Publisert: 29.04.2026


Denne uken lanserte OpenAI en spesiell versjon av ChatGPT for klinikere. ChatGPT for Clinicians ble lansert 23. april 2026 – og er gratis for verifiserte leger, sykepleiere, legeassistenter og farmasøyter i USA.

På den norske delen av selskapets hjemmeside heter det:

Vi introduserer ChatGPT for klinikere, en versjon av ChatGPT som er utviklet for å støtte kliniske oppgaver som dokumentasjon og medisinsk forskning, slik at du kan fokusere på å gi pasientene behandling av høy kvalitet. Vi gjør det kostnadsfritt for alle bekreftede leger, NP-er, PA-er og farmasøyter, med oppstart i USA.

https://openai.com/nb-NO/index/making-chatgpt-better-for-clinicians

Her får man gratis beslutningsstøtte og kunstig intelligens. Skummelt, tenker du? Kanskje. Ifølge en undersøkelse av American Medical Association⁠, som siteres av Open AI, er legers bruk av KI nå på et rekordhøyt nivå. I 2026 svarte 72 prosent av legene at de nå bruker kunstig intelligens i klinisk praksis. Det var opp fra 48 prosent året før.

Tallene er kanskje litt lavere for norske leger, men i en undersøkelse presentert av Felleskatalogen under Norm-konferansen forrige uke viste det seg at over halvparten av allmennleger og over halvparten av farmasøyter hadde aktivt brukt generativ KI for å hente inn informasjon om legemidler. Og det i løpet av de “siste 14 dagene”. 

Nå dét er skummelt. For vi vet ikke hva de har brukt og hvordan de passer det inn i det daglige arbeidet. Altså, vi mangler kvalitetssikring på bruk av KI, Google og andre formelt ulovlige måter å hente inn informasjon. Vi vet også at kunstig intelligens forteller de blankeste løgn uten å blunke. Hallusinering kalles det. Det kan skyldes dårlig datakvalitet, eller mangel på nok datagrunnlag til å gi riktige svar. Men generativ KI er lært opp å svare pent – selv om svaret er bare svada.

Det sies at de fire største tekselskapene investerer i år like mye penger i KI som hele Europa gjør i forsvaret sitt. Altså Amazon, Google, Microsoft og Meta planlegger å investere over 700 milliarder dollar i AI-infrastruktur i 2026 alene. Det er ca 33 prosent av hele Oljefondet – og neste år blir det neppe mindre investeringer. Europas NATO-allierte (utenom USA) er anslått å bruke rundt 600–610 milliarder dollar på forsvar i 2025. Europas NATO-allierte (utenom USA) er anslått å bruke rundt 600–610 milliarder dollar på forsvar i 2025. Tygg på det.

Det betyr at utviklingene vil gå fryktelig raskt. Det betyr også at norske myndigheter, som ønsker mer kontroll på KI, er på riktig vei – men de må springe veldig fort hvis de skal holde tempoet som tekigantene legger opp til. For ellers blir Karianne Tungs Plan B fort en Plan C, Plan D, eller enda lengre ned i alfabetet.

Jeg spurte min “venn” Claude.ai hva hun/han/hen mener om OpenAi´s satsing på ChatGPT for klinikere. Svaret var at “dette er veldig ferskt og spennende!” For Claude er ganske jovial og skaper en god stemning i dialogen – selv om det er «kald teknologi”.

Claude husker vår forrige samtale også, og kan hente den opp. Vi diskuterte om kunstig intelligens er digitalisering, eller noe annet.

– Det bekrefter poenget ditt – Dette er langt utover «digitalisering». Dette er AI som aktivt støtter klinisk beslutningsstøtte.

Og så vet den å sjarmere, røveren:

– EHiN er mer relevant enn noensinne – Dette er akkurat den type utvikling som gjør EHiN til en kritisk møteplass. Hvem skal sette standardene for AI i norsk og nordisk helsevesen?

Ja takk.

Scroll til toppen