Og hva med miljøet, da?
Helsedebatter handler sjelden om fotavtrykket i naturen. Kan KI hjelpe oss?
Kommentar: Nard Schreurs, Daglig leder i EHiN
Med et stortingsvalg rett bak oss kan vi forberede oss på fire nye år med vanlig politisk arbeid – i hvert fall hvis ikke den internasjonale situasjonen tvinger oss til strakstiltak. Partiene som ikke er med i regjeringen, sliper knivene sine. Kamp om helseforetaksmodellen, Lærdal sykehus, rus og psykisk helse, og nettlegeordningen ligger foran oss.
I et intervju med Dagens Medisin sier den nye lederen for Helsedirektoratet, og tidligere departementsråd, Cathrine Lofhus, at det vil være tøffere prioriteringer av hva Helsedirektoratet skal mene noe om. Beredskap for kriser og muligens krig er et av områdene hun vil fokusere på fremover.
– Det er god beredskap å ha en god folkehelse, fysisk og psykisk, og å være mentalt forberedt på at noe kan skje, sier hun til DM.
Rundt foretaksmodellen kan det ventes en god del debatt. Flertallet er imot, men ingen av de alternative løsningene har flertall.
Det gir et bilde av hva vil røre seg innen helse i denne stortingsperioden. Stort fraværende er spørsmål rundt klima og miljø. Det er ikke noe nytt, i prioriteringene rundt helse settes saker som utslipp, bruk av engangsprodukter og strømbruk langt ned på listen. Kommer man på sykehus eller eldrehjem, setter vi ikke ned temperaturen for å spare elektrisitet. Og man gjenbruker ikke plasthanskene når man foretar seg en hjerteoperasjon. Alt skal være tipptopp, med bare fokus på å hjelpe pasienten.
Likevel er spørsmål rundt klima og miljø vesentlig for fremtidens organisering av helse. Vi ser blant annet at en temperaturendring i Europa, og andre deler av verden, medfører flere katastrofer, som flom og hetebølger, som utsetter mennesker for helseskadelige situasjoner. Og ikke bare mennesker, også dyr og avlinger, slik at matforsyningen kan trues.
I Norge har helsesektoren tilnærmet 4,3 prosent av Norges utslipp. Ifølge KI-genrerte rapporter, stammer hele 85 prosent av utslippene i spesialisthelsetjenesten fra innkjøp av varer og tjenester, inkludert mye medisinsk utstyr. Med en økende bruk av kunstig intelligens innen helse, allerede bare ved å søke på Google og få KI-genererte svar, øker bruk av strøm enormt. Her er løsningen og årsaken kort på hverandre.
Greier vi å bruke kunstig intelligens fornuftig, vil vi kunne leve bedre, lengre og sunnere. God bruk av data til støtte for mer presisjonsmedisin, bedre behandlingsløp og mindre reisetid vil kunne gi oss vesentlig mindre belastning for miljøet. Men økt bruk av strøm på grunn av KI, overdiagnostisering og unødvendig behandling vil kunne bidra til økt belastning. Her er det viktig med mer kunnskap og forskning, fotavtrykket bør være en integrert del av innføring av ny teknologi.
På EHiN er det flere sesjoner om kunstig intelligens og måter vi kan og bør bruke det. Sjekk programmet her.