Kunstig intelligens – har vi grunn til bekymring?
Artikkel: Sunniva Balstad, Skribent og kompetanseansvarlig i EHiN
31. mars, 2023
Den siste tiden har debatten rast omkring hvorvidt det er grunn til å uroe seg for utviklingen av kunstig intelligens. Blant annet ble det nylig bevist at KI kan konfigurere eget resonnement i sin “indre hjerne” med hensikt om å avlede og lyve. Bekymringene ble heller ikke mindre da de KI-skapte bildene av pave Frans i ny Balenciaga jakke dukket opp, og lurte en hel verden.
EHiN har samlet noen av de aktuelle debattene.
Elon Musk og en stor gruppe eksperter og akademikere sendte i slutten av mars et åpent brev til alle KI-produsenter hvor de ba om å stoppe utviklingen av KI i minst 6 måneder. Begrunnelsen var bekymring for at den raske utviklingen av KI utgjør en trussel for menneskehetens sikkerhet. Deretter har flere tatt til orde både for og imot hvorvidt KI utgjør en reell trussel.
En sentral skikkelse i debatten har vært Emily M. Bender, professor i lingvistikk ved Universitetet i Washington, som er en aktiv motvekt til det hun kaller “AI hypen”. Hun poengterer at begrepet kunstig intelligens i seg selv er misledende, og handler om hva vi mennesker ønsker å skape. Et mer passende begrep, sier hun, er Stefano Quintarellis “systematic approaches to learning algorithms and machine inferences”. Med akronymet SALAMI, understreker hun poenget sitt om hvor tåpelig det er å tillegge en programvare – eller det som faktisk kun er en gjenstand – følelser eller tanker. Hun mener videre at “AI-hypen” er en avledning fra de virkelige skadene som skjer i forbindelse med teknologiutviklingen, slik som spredning av ikke-informasjon som legger grunnlaget for desinformasjon.
Her i Norge har vår egen KI-ekspert Inga Strümke, som også er keynote på EHiN i november, uttalt til Aftenposten at maskiner som lager bilder blir bedre og bedre, og at det om noen få år er umulig å se om bilder laget av KI er ekte eller ikke. Hun poengterer videre at det derimot er mulig å kildesjekke bilder – altså sjekke med andre medier om informasjonen stemmer.
Men det kan bli et bekymringspunkt dersom falskt innhold i fremtiden blir spredd i den grad at det er et nettverk av falske kilder som bekrefter desinformasjon.
Imidlertid bør man ikke undergrave det enorme potensialet i KI – og da særlig innen helse. Og vi er avhengige av å få teknologien til å fungere for å oppnå et bærekraftig helsevesen. KI inkludert.
Prosjektleder i Teknologirådet, Anne Siri Koksrud Bekkelund, har tidligere uttalt til Dagens medisin at utviklingen av nye algoritmer gjør at KI kan gjøre ting man ikke trodde var mulig, og gi oss bedre, mer tilgjengelige og mer persontilpassede helsetjenester. Hun understreker videre viktigheten av å snakke sammen om hvordan vi kan utnytte de store mulighetene ved kunstig intelligens, og presiserer at det er mange utfordringer og risiko rundt bruk av KI – og at rapporten: “Kunstig intelligens med ny kraft” ikke kommer med noen «oppskrift» på hvordan dette skal gjøres.
Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning mener at Norge har mange forutsetninger for å lykkes med innføring av KI i helsesektoren. De har gjennomført en omfattende studie om implementering av kunstig intelligens i helsetjenesten, og har listet opp 10 anbefalinger til myndigheter og helseorganisasjoner. Blant annet bør det satses på å øke kunnskapen om KI blant helsepersonell og innbyggere, og pasienter og helsepersonell må spille på lag for å få kunstig intelligens på plass i den norske helsetjenesten.
Tematikken omkring KI er mer aktuell enn aldri før. EHiN følger debatten videre både på Arendalsuka og på EHIN-konferansen i november. For mer informasjon kan du også høre våre tidligere sesjoner om KI her.