Hundre år Nytt på Nytt
Hvor lenge kan du høre på Bård Tufte Johansen før du mister meningen med livet?
Kommentar: Nard Schreurs, daglig leder i EHiN
Hva kan man bruke helsedata til? De fleste tenker på diagnose og behandling, forskning på sykdommer vi kan for lite om, eller kanskje nye måter å hjelpe til med kroniske sykdommer. Som for eksempel ved bruk av en pulsklokke som teller antall skritt og gir oss oversikt over søvnmønstre.
Men vi kan ikke stole på at alle tenker like konstruktivt rundt dette. Som med alle nyvinninger dukker det opp bruksområder vi ikke har tenkt på og kanskje heller ikke helt ser verdien av.
På Helsedatadagen 2025, tirsdag 6. mai i Oslo, kom temaet opp. Flere foredragsholdere pekte på økt aktivitet i aldringsmarkedet. Silvija Seres, matematiker og tekno-blogger, snakket om hvordan vi i økende grad søker til å forlenge livet. Og da snakker vi ikke om “noen år”, men om en dobling eller mer. Hun henviste blant annet til boka “Livespan – Why We Age – and Why We Don´t Have To”, av Matthew D. LaPlante og David Sinclair, som utfordrer noen av de grunnleggende tankene i medisinsk vitenskap. Boken beskrives som et paradigmeskifte, der det “bevises” at alt vi tror vi vet om aldring er feil. Vi kan faktisk leve lenger som yngre.
“For decades, the medical community has looked to a variety of reasons for why we age, and the consensus is that no one dies of old age; they die of age-related diseases. That’s because aging is not a disease – it is inevitable.
But what if everything you think you know about aging is wrong?”
En annen foredragsholder, Jonathan Seim fra Google, trakk frem en samtale med sønnen sin, som etter noen refleksjoner kom til at for å kunne gjøre alt han så for seg i livet, måtte bli minst 200.
Er det mulig?? Ja, er svaret. Allerede i 2017 intervjuet NRK professor Stuart Kim ved Stanford universitet, som mener at verdens første 200-åring er allerede født.
Dette kan skremme vettet av de fleste kommunedirektørene. Bare tanken på flere 90-åringer med lett demens som kludrer kommuneøkonomien til, holder dem våkne på natta. Og hva hvis vi aldri blir kvitt de eldre? En slags evigvarende, kontinuerlig eldrebølge, med en demografisk fremstilling som ligner en snurretopp.
Det er ikke utenkelig at vi får det til. Ved utgraving av middelalderkirkegårder og analyse av knokkelrester har forskerne konkludert at den gjennomsnittlige levealderen i store deler av Europa var cirka 30-35 år. Nå ligger det på 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn. Selvsagt påvirkes slike tall av pandemier, krig og barnedødelighet. Det har vært nok eksempler før i tiden der folk ble 80, 90 og til og med 100. Men der det tidligere var et unntak, gjelder det nå store deler av befolkningen, med alle følgene for samfunnet. Helsepersonellkommisjonen påpekte dette tydelig, og NOUen Morgendagens omsorg allerede i 2011.
Hva skjer med oss mennesker hvis vi “plutselig” kan bli noen tiår eldre? Må vi da jobbe tilsvarende lengre? Alle økonomer vil svare “ja” på dette. Et annet spørsmål er hvor mye av disse årene er “kvalitetsår”, altså antall år man faktisk ønsker å leve. Må man virkelig se på Nytt på Nytt i hundre år til? Hvor lenge kan du høre på Bård Tufte før du mister meningen med livet?
Det er en interessant etisk spagat man står i når helsedata virkelig begynner å skape muligheter, sammen med andre vitenskapelige gjennombrudd, å ikke bare forlenge våre liv, men også holde oss yngre i de årene. Allerede nå sier man at “60 er den nye 40” (50/30, 70/50) basert på helsen, aktivitetsnivå og energien til dagens yngre eldre. Så hvorfor ikke forlenge den perioden.
Etikken slår inn når vi må vurdere til hvilke formål helsedata kan brukes, hvordan det finansieres og hvem som drar nytte av nyvinningene rundt aldringsmysteriet. Det er lett å se for seg at dette kan gå på bekostning av forskning på mindre populære og sjeldne sykdommer, der det er lite penger å tjene. I tillegg vil dette handle om en retning som er langt mer kommersielt enn vi ønsker å bruke våre helsedata til, og med det også kan bidra til en ytterligere økning av forskjellene i samfunnet.
Bruk av helsedata, kombinert med mer forståelse for genomikk og økt innsikt gjennom hverdagsmålinger, vil gi oss enorme muligheter til å forlenge livet som vi kjenner det. Vi vil også se muligheter til å forlenge livet på en helt annen måte enn det har vært mulig før. Det skaper etiske utfordringer vi må se på – og Norge kan ikke stikke hodet i sandet, vi må forholde oss til det – ellers er det andre aktører i verden som bestemmer rammene.
Og da er det en god tanke at de første 200-åringer ikke vil være her før om 150 år.
Mer om Helsedatadagen finner du her: https://helsedatadagen.no/2025/program/