Kan DIPS redde Helse Midt?
Kommentar: Nard Schreurs, EHiN
21. mars, 2023
Med problemene Helseplattformen møter øker ropet om en annen, norsk leverandør. Vil det hjelpe?
Det er mye støy og uro rundt Helseplattformen i Helse Midt, Norges flaggskip i digital helseutvikling. Det er til tider vanskelig å skille klinten fra hveten – det går så hardt for seg i debattene at man fort snubler i argumentene for eller imot. Men at prosjektet møter mye større utfordringer enn de selv hadde beregnet er et faktum.
Mye av kritikken retter seg mot EPIC, et amerikansk EPJ (Elektronisk pasientjournal), som er verdens mest brukte systemer for å håndtere pasientdokumentasjon. En stor fordel med dette systemet er, argumenterer forkjempere, at det har mange sammenhengende moduler slik at man slipper kostbare og kompliserte integreringer. Det er i hvert fall teorien. I praksis viser dette seg ikke så enkelt.
Mange gjør et poeng ut av at EPIC er et “amerikansk” it-system, som om det er noe negativt. Det er pussig, fordi det er knapt nok noe innen digital teknologi som ikke er basert på amerikansk teknologi. Man kan nevne Apple, Google, Amazon, Microsoft og også Tesla er eksempler på innovasjon som stammer fra USA. Det betyr ikke at “amerikansk” nødvendigvis er et kvalitetsstempel for teknologiske løsninger, det er dårlig tech derfra også, men som argument imot burde det ikke brukes i seriøse debatter.
Kan “amerikansk teknologi” da være feil for alt som har med “helse” å gjøre? Det er helt opplagt at helsesystemene i USA og Norge beveger seg på to ulike sider av samfunnsspekteret. Det amerikanske er individuelt basert, kommersielt, fragmentert og tilfeldig. Det norske har en fellesverdi som setter alle innbyggere på lik linje, er tillitsbasert og menneskesentrert. Likevel er mange av de sentrale tankene i norsk helseutvikling basert på amerikanske ideer. Hele samhandlingsreformen og “Én innbygger én journal”-tanken ble (stort sett) hentet fra Kaiser Permanente, en helsekjede i USA med 9 millioner medlemmer. Kaiser Permanente gjennomførte en omorganisering (2004-2010) for å koble de ulike systemene til ett. Leverandøren til det systemet som inspirerte en hel helseverden var – nettopp – EPIC.
Men selv om EPIC kjører på de beste sykehusene i verden, og fungerer bra i USA, i England og Nederland, i Midtøsten og i Asia, og kåres til beste programvare, er det umulig å se vekk fra at det er store problemer i både Danmark (København), Helsinki (Apotti) og Helse Midt. Hvis man tar med EPICs amerikanske konkurrent Cerner (nå kjøpt av Oracle) med i ligningen kan man også vise til store problemer i Sverige (Skåne). De ambisiøse nordiske prosjektene snubler alle i krangel og systemfeil.
Med det øker ropet om en lokal norsk (nordisk?) leverandør som kan løse alle problemer. “Eksperter på brukervennlig IT mener Helse Midt burde valgt konkurrenten DIPS” skriver for eksempel Dagens Medisin.
Det er noe som fremmes ofte i det siste av motstanderne til Helseplattformen – hvorfor bruker vi ikke vårt “nasjonale” system DIPS? Det er en god tanke – eller bedre sagt, var. I 2012 skrev jeg, den gangen ansatt i Computerworld og redaktør for it-helse-bilaget, at det kunne være en smart tanke, i anledning at OUS hadde valgt Dips Men den gangen var det, akkurat som i dag, mange som var uenig i valget av leverandør. Det har skapt stor debatt at DIPS, som relativt lite norsk it-selskap, skal betjene hele den norske helsesektoren. Flere mener selskapet ikke er i stand til å levere en ferdig integrasjon som holder takt med den raske utviklingen i helseteknologi.
Så det er et godt eksempel på etterpåklokskap å si at man burde ha valgt DIPS – få ønsket seg det for ti år siden. Heller ikke da Helse Midt valgte å ta ut DIPS fra prekvalifseringen i 2016 var det mange som reagerte.
Det har lenge vært generelt akseptert at norske leverandører ikke var gode nok, i tillegg til at mange advarte om at et monopol på sykehus-EPJ for DIPS ville være uheldig for innovasjonen og konkurransen. DIPS skulle i hvert fall ikke få hele landet, mente mange.
Rop om DIPS nå kommer i seneste laget – selv om DIPS har kommet mange steg videre og med private investorer har blitt en voksen konkurrent. Helse Midt står midt i en stor implementering, og det vil ta tid før man ser effektene av prosjektet. Først må feilene rettes, så må nye arbeidsrutiner sette seg, og så kan man bygge innovasjon på topp. Slik er det i alle store it-prosjekter.
Det spørs også om DIPS selv er så interessert i Helse Midt. De er neppe rigget for å overta en region i en slags “melt down“ situasjon, som oppstår hvis Helseplattformen skulle avvikles og EPIC kastes ut. Selv om de kunne ønske å steppe inn tipper jeg det fort vil ta 3-4 år før de overhodet kan starte med en slik implementering.
Også tanken om at DIPS kan bruke Helse Midt som springbrett ut av Norge, og blir en del av den mye omtalte “helsenæringen som eksport”, virker tynn. De nordiske EPJ-selskapene som Cambio og DIPS har selv for lengst innsett at det er svært krevende å flytte pasientjournaler over nasjonale grenser – noe som hele situasjonen i Helse Midt bekrefter.
Altså, de som roper om avvikling av EPIC til fordel for DIPS har ikke vært våkne i timen, da de virkelige beslutningene ble tatt. Det er for sent nå, juridisk og økonomisk, å endre leverandør. Selv om det er viktig å kjøre gode debatter, er det i praksis ikke mye annet vi kan gjøre akkurat nå enn å håpe og tro på at man får løst feilene så fort som overhodet mulig. Og bør vi heie på de som står i denne krevende situasjonen, både klinikere og de som jobber med Helseplattformen.
Disclaimer: Nard Schreurs har i sine roller i Computerworld og IKT-Norge hatt mye kontakt med både DIPS og EPIC. Begge selskaper er partnere og utstillere på EHiNs hovedkonferanse.
EHiN organiserer Plattformdagene sammen med Helseplattformen og Sundhedsplattformen.