Norske helsedata kan gi verdens beste kunstige intelligens, men får vi egentlig lov?
Riktig bruk av kunstig intelligens (KI) kan dramatisk endre norsk helsevesen til det bedre på de fleste områder, og den muligheten kan vi ikke gi fra oss. Men dette krever at vi får trent norske algoritmer på norske data i Norge, og ikke bare importerer CE godkjente løsninger fra utlandet slik situasjonen oppleves nå.
Det mest problematiske for å utvikle KI for helsevesenet basert på norske data er knyttet til ulike tolkninger av lov og lovarbeid i pasientjournalloven. Våre medlemmer melder om at det ikke gis tilgang til å “trene” data basert på norske journaler.
Dette må vi endre på om vi skal lage egne norske løsninger. Slik loven tolkes nå forvitrer vår egen satsing, vår egen kompetanse og ikke minst kontroll på hvordan vi ønsker å bruke KI i vår helsesektor basert på norske data. Regjeringen har pekt ut helsenæringen som en eksportsatsing. Da må vi også kunne utvikle de beste løsningene på våre data, slik at de kan være med å konkurrere på like vilkår, men med norske data som utgangspunkt. Da kan vi vinne nye markeder.
Denne sesjonen er i samarbeid med IKT-Norge og Norges forskningsråd.
Deltakere:
-
Pål Brekke, DIPS
-
Per Arild Sørlie, teknologigründer
-
Ishita Barua, lege og teknologigründer
- Ole Johan Borge, direktør helse og offentlig sektor, Norges forskningsråd
Moderator: Fredrik Syversen, IKT-Norge